Hopp til innholdet

Nina er trent i å forutse

Litt økonom, litt jurist og litt psykolog. Som forvaltningskonsulent må Nina Leonardsen (40) kunne litt av alt når hun skal hjelpe boligselskapene med å holde orden.

– Forvaltningskonsulenten er sekretæren i boligselskapenes styrer, store og små, som hjelper dem med økonomi, konflikter og juridiske problemstillinger. I snitt har vi ansvar for 25 boligselskaper med varierende antall beboere.

Nina Leonardsen har ansvar for 33 boligselskaper. Arbeidspulten er full av gule post-it-lapper og papirer med ulike lister. System, struktur og prioriteringer er helt sentralt for siviløkonomen. Det er nemlig mye å holde orden på; forvaltningskonsulenten bistår boligselskapenes styrer med å passe på det folk mest sannsynlig har gjort sin aller største investering i, nemlig boligen sin.

– En leilighet kan være kjempefin inni, men om taket faller ned og vinduene råtner, sitter de kanskje ikke igjen med noe verdi. Det er styrene som har ansvaret for vedlikehold av boligselskapet, og de som sitter der har derfor et enormt ansvar for store deler av veldig mange menneskers økonomi. Og det skal jeg hjelpe dem med.

 

Litt av alt

Det er få kvalifikasjonskrav for å bli en del av styret i et boligselskap. Og jo mindre kunnskap de som sitter der har, jo mer må slike som Nina involvere seg.

– Styrelederne i forskjellige boligselskaper er jo helt vanlige folk, de er regnskapsførere, barnehageansatte og postbud. Alt fra folk som er superprofesjonelle til dem som virkelig ikke kan noe som helst om å drive et boligselskapsstyre.

Hun har flere roller i løpet av et år. Noe er ren rutine, andre ting lærer man ikke på skolen.

– Jeg vet aldri hva som kommer til å skje når jeg kommer på jobb. Men styrene i boligselskapene må kunne litt av alt. Og da må vi som skal hjelpe dem også kunne litt av alt.

Noen ganger er det konflikter, som den 16 år gamle krangelen mellom to utrettelige naboer om et takvindu.

– Etter tre runder i rettssystemet løste den seg faktisk nettopp av seg selv da den ene beboeren flyttet. Jeg kommer borti alle mulige rare situasjoner, vi jobber jo med mennesker. En dag mangler det en obligasjon, en annen dag er det et juridisk problem. Neste dag en nabokrangel eller en heis som ikke fungerer.

«Hei, det er Pål Gunnar»

Mye av jobben handler om kundekontakt. Ta vare på boligeierne og styrene. Være mest mulig imøtekommende og positiv. Vise interesse for alle.

– Vi er en stor bedrift, så styrene kan lett føle at de bare er én av mange i OBOS-systemet, en del av mølla, liksom. Så det gjelder å huske det som pågår hos akkurat dem. Det er ikke alltid like lett. Jeg har tre forskjellige styreledere som heter Pål-Gunnar, og alle sier «hei, det er meg» i telefonen.

Eksamen

Årsmøtesesongen om våren er den travleste. Det er da forvaltningskonsulenten trengs mest.

– Da går vi opp til eksamen. Det er ofte opp mot 250 mennesker på disse møtene. Du må like å snakke i plenum en gang i blant, mer enn «hei, jeg er fra OBOS». Som OBOS-representant blir man gjerne stilt spørsmål. «Hva synes dere?» er en klassiker, vi har høy troverdighet i de situasjonene.

Forvaltningskonsulenten gir råd, men har ingen beslutningsmyndighet. Hun kan ikke si «nå må dere», alle avgjørelser er alltid opp til styret. Men de beste dagene på jobb er når hun når gjennom og styrene følger rådene hun gir. For eksempel om nødvendig vedlikehold.

– Å se hele prosessen der et boligselskap skal bruke mange millioner på å totalrehabilitere et helt bygg, for eksempel. Å jobbe med styret gjennom hele prosessen, når de sliter og når det går bra. Hvordan de takler både negative og positive tilbakemeldinger fra beboerne. Når de klarer å lede prosjektet og finne riktig entreprenør. Og stemningen på styremøtet når de er helt ferdige, og det har gått bra, det er utrolig morsomt.

Forvaltningskonsulenten rykker inn

Hennes erfaring er at mye kan forhindres i et boligselskap. Da er det ekstra frustrerende de gangene det går galt likevel. Når leilighetseierne må ut med store innskudd. Da må forvaltningskonsulenten rykke inn.

– Plutselig kommer det en vannskade de ikke hadde regnet med. Det må fikses, og det koster penger. Det er selvsagt upopulært å kreve inn en måned eller to ekstra i felleskostnader fra beboerne. Da er det vår jobb å hjelpe styrene med å forklare situasjonen for beboerne og å finne en løsning. Det kan være mange fortvilede mennesker som ringer og gråter. Da er jeg litt psykolog også.

De kommer heldigvis ekstremt sjelden i vanskelige situasjoner. Gode systemer gjør at de kan være føre var når de ser at det begynner å bli lite penger i boligselskapene.

– Vi blir trent i å se det i tide. Vi har rutiner, systemer og rapportering i OBOS som sikrer at det ikke går galt, så jeg føler meg trygg. Så lenge styrene hører på oss.