– Fordeling av leiligheter virker

Politikerne og utbyggere som OBOS krangler om hvorvidt leilighetsfordelingsnormen i Oslo faktisk fungerer. Les hva «leilighetsnormens mor» mener.

Tone Tellevik Dahl

Innlegget er skrevet av Tone Tellevik Dahl, Oslo bystyre (AP) som et svar på saken «Tenk smått» i OBOS-bladets siste nummer i 2012.

Publisert i OBOS-bladet nr. 2 2013, sammen med Sissel Monsvolds svar, «Leilighetsnormen må justeres».


   
I OBOS-bladet i desember
sier analytiker Sissel Monsvold at målet med leilighetsfordelingsnormen blant annet var å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by. Hennes analyse er likevel at «det nå blir mer og mer tydelig den (normen) ikke fungerer slik den var tenkt. I stedet bidrar den til at gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet i hovedstaden øker». Dette er helt feil.

Det som skaper by er diversitet. En fornuftig byutvikling må innebære at det legges til rette for flere barnefamilier. Barnefamiliene blir nå i større grad boende i indre by, selv når barna kommer i skolepliktig alder. Det har ført til at skolene tar inn flere elever enn de er dimensjonert for i tillegg til at det settes opp ekstra brakker. Hvordan kan da Monsvold si at normen ikke virker? Presset på barnehager og skole viser det motsatte.

Leilighetsfordeling er den mest effektive metoden politikerne har for å påvirke bosetningsmønstre. Grunnen til at normen for sentrumsbydelene ble vedtatt var overrepresentasjonen av små boliger, noe som gikk ut over bomiljøet. I Rotterdam ble det en overrepresentasjon av veldig små boliger i sentrum grunnet manglende leilighetsfordeling. Det førte til det byplansjef Ellen De Vibe omtaler som, en «ungdomsghetto» og dårlig bomiljø. Vi ønsker ikke det i Oslo. Hovedproblemet til boligmarkedet i Oslo er ikke en leilighetsnorm for indre by, men at det bygges for få boliger som sådan. For om prisene fortsetter å stige, vil folk med lav inntekt presses ut av boligmarkedet, ut av byen. Det har ikke byen råd til. Men å se seg blind på antall boliger, fordi presset er stort, vil byen også tape på. Kvantitet, kvalitet og mangfold må sees i sammenheng.

Monsvold påstår normen øker gapet mellom tilbud og etterspørsel. For hvem? Jeg gikk selv på budrunder i eget nabolag i 4 år før vi fikk en 4-roms. Manglende tilbud presser prisene opp, og mange er nødt til å flytte ut av eget nærmiljø. Senest denne uken gikk en 4-roms i området for over 1 million over takst. Av 170 leiligheter som var til salgs var kun 40 4-roms eller mer. Mange av de store kommer fra nye prosjekter hvor 50 prosent skal være 80 kvadratmeter eller større. Hvorfor er det bare 1-2-manns-husholdningene som skal få tilfredstilt sin etterspørsel? Hva med de andre?

Brukte boliger har alltid vært billigere enn nye leiligheter. Det er derfor helt naturlig at førstegangskjøpere søker bolig blant de 98 prosent eldre boligene og ikke blant de 2 prosent nye. Erfaringer viser at det ved 2. og 3. gangs salg skjer en forandring i beboersammensetningen. Sagene Ring var det første prosjektet med flere store leiligheter på Sagene på slutten av 90-tallet. Ingen barn flyttet inn da det var nytt. 4 år etter var dette roden som hadde flest barn på skolen.

Jeg utfordrer alle boligbyggere til først og fremt å få opp byggetakten. Så skal politikerne vedta kravene på kvalitet, variasjon og ytre rammer. Da er jeg sikker på at både unge, single, familier og eldre etter hvert kan forholde seg til et variert boligmarket med ulike tilbud i hele byen, også i indre by.

11.03.2013