– Leilighetsnormen i Oslo må endres

I Oslo bygges ikke de boligene kjøperne etterspør. Boligbyggerne etterlyser en leilighetsnorm som legger til rette for å bygge de boligene folk som skal bo i Oslo vil ha, trenger og har råd til.

Sissel Monsvold, analytiker i OBOS. (Foto: Nyebilder.no)
Sissel Monsvold, analytiker i OBOS. (Foto: Nyebilder.no)

Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres av en leilighetsnorm som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2007. Normen forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvm. I tillegg regulerer den andelen små og store leiligheter i indre by og Nydalen. Målet var å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by.

– Intensjonene var gode, men nå som konsekvensene av leilighetsnormen begynner å vise seg i praksis blir det mer og mer tydelig at den ikke fungerer slik det var tenkt. I stedet bidrar den til at gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet i hovedstaden øker, sier analytiker Sissel Monsvold i OBOS.

Hun har utarbeidet en rapport som peker på konsekvensene av leilighetsnormen fem år etter at den ble innført. Bak rapporten står JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og OBOS.

Sammen presenterer boligbyggerne en egen evaluering av ordningen, og kommer med forslag til endringer i normen som er bedre i tråd med det markedet etterspør og som gir boliger folk flest har økonomisk mulighet til å kjøpe.

Bygger ikke det folk vil ha

Monsvold forteller at det bygges mange store og dyre boliger sentralt i Oslo, og at gjennomsnittstørrelsen har økt kraftig siden normen ble innført. Normen innebærer at minst halvparten av alle nye boliger nå har en salgspris på cirka fire millioner kroner når vi tar utgangspunkt i markedsprisen per kvadratmeter.

– Man skal ha relativt god inntekt for å kunne kjøpe en slik bolig, og mange av småbarnsfamiliene er ikke i denne kjøpergruppen, sier Monsvold.

Undersøkelser viser at de som kjøper de store boligene i indre by i hovedsak er par uten barn og par/single med voksne barn som allerede er etablert i boligmarkedet.

– I stedet for mange store og dyre boliger, burde vi bygge flere små leiligheter. Det er disse leilighetene det store flertallet av de som trenger en bolig er ute etter, sier Monsvold.

For få små boliger

Over halvparten av Oslos husholdninger er aleneboere, og i indre by bor så mange som to av tre alene. Husholdningene er små, men boligene som bygges er altså store. – Vi ser en klar nedgang i antall ett- og toromsleiligheter som bygges, og ikke minst at andelen små boliger synker kraftig. Konkurransen om de små leilighetene blir større, og de blir uforholdsmessig dyre, sier hun.

Hun påpeker også at dette bidrar til at det blir enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet enn det allerede er.

– Dersom det hadde vært tillatt med flere mindre boliger i nye boligprosjekter, ville det blitt flere boliger i hvert prosjekt. I tillegg ville prosjektene blitt solgt og bygget raskere, og det ville blitt en betydelig økning i boligbyggingen, sier Monsvold.

Og det trenger Oslo, som kan få nærmere 100 000 flere innbyggere fram mot 2020.

– Leilighetsnormen må endres

OBOS mener det er fornuftig med en viss overordnet styring av leilighetsfordelingen for å få til en blandet befolkningsutvikling i indre by, men at det må være lov til å bygge en større andel små leiligheter. Forbudet mot å bygge ettromsleiligheter bør oppheves, og at minimumsgrensen på 40 kvm bør reduseres til 35 kvm. For at dette skal få betydning i praksis, mener OBOS at kommunen bør søke dispensasjon fra statens krav om tilgjengelighet i alle boliger, og foreslå at kravet i stedet kan gjelde for en viss prosentandel av boligene. – Ikke minst bør normen for leilighetsstørrelser i indre Oslo og Nydalen endres, slik at det blir mulig å bygge de boligene folk som skal bo der vil ha, trenger og har råd til, avslutter Monsvold.

15.11.2012