Å bo med barn i fremtidens byer

I OBOS-bladet nummer åtte skriver konserndirektør Martin Mæland om utviklingen av fremtidens byer.

Hånd som holder et papirhus

Byene er rustet opp

De siste årene har det vært en klar trend at stadig flere ønsker å bo i byen. Stadig flere mennesker, både unge og eldre, er blitt mer opptatt av «å bo nær alt», enn å ha stort hus med hage. Vi ser tydelig at idealene fra etterkrigstiden er i ferd med å endre seg. Bakgrunnen for denne utviklingen skyldes nok flere forhold.

For det første er byene blitt mye bedre å bo i, de er blitt mye renere. Forurensning fra industrien eksisterer ikke lenger. Forurensningen fra bilene er også sterkt redusert. I tillegg er de fleste byer rustet kraftig opp. Byfornyelsen i de største norske byene gjorde at nesten alle leiligheter med understandard er fjernet. I tillegg til at nesten alle leiligheter nå har innlagt bad og wc, er leilighetene i de sentrale delene av byene også blitt større enn før, standarden og kvaliteten høyere.

Samfunnet har satset kraftig på opprusting av parker, gårdsrom, idrettsanlegg, gatetun og andre offentlige uterom. Noen husker fortsatt hvordan det så ut langs Akerselva i Oslo for 50 år siden. Nå er området langs elva ett av landets flotteste parkanlegg. Alt dette gjør at det er blitt vesentlig mer trivelig å bo i byen.

Når folk velger å bo i byen der man bor tettere enn i drabantbyene, gir dette også et bedre grunnlag for næringsdrivende som driver kaffebarer, restauranter, butikker, kunstutstillinger og hva det måtte være.

Fremtidens behov

Når vi nå planlegger fremtidens byer må vi ta med oss den lærdommen som byutviklingen de siste 20 til 30 årene har gitt oss. Mange av de mest populære boligprosjektene som er realisert i de sentrale strøk av byene er ofte blitt til mer på tross av myndighetenes langsiktige planlegging enn på grunn av den. Mange private boligutviklere har vesentlig mer innsikt i folks behov, ønsker og økonomiskemuligheter enn teoretiske planleggere.

Eksplosiv vekst

Hvis befolkningsveksten i våre byer fortsetter i samme tempo som den har gjort de siste årene, kommer det til å bo mange flere mennesker i våre byer enn det gjør i dag. Oslo-regionen forventes å vokse tre ganger Trondheims befolkning i løpet av de neste 20–30 årene, mens Bergens-, Trondheims- og Stavanger-regionen alle forventes å vokse med omkring 100 000 mennesker.

Mange av de nye innbyggerne ønsker å bo sentralt. Det betyr at fremtidens byer i enda større grad enn hittil må utvikles som byer og ikke som drabantbyer, som var idealet på 60- og 70-tallet. Høyere og tettere bebyggelse vil skape mer miljøvennlige boliger og mer miljøvennlig transport enn om man bor spredt og grisgrendt.

CO2-avtrykket til byene kommer til å være vesentlig mindre enn i grisgrendte strøk. Dette forutsetter imidlertid at byene har bygget ut en kollektivtransport som gjør det enkelt for folk å komme til og fra jobb.

Felles uterom

Når man bygger høyere og tettere er det lettere å få plass til felles uteområder. Alle boliger må ha tilgang til lekeplasser, idrettsanlegg, parker og lignende. Vi tror at disse uteanleggene ikke nødvendigvis må ligge på egen tomt til hvert enkelt nytt boligbygg, men like gjerne kan ligge på nærliggende arealer. Myndighetene har en viktig oppgave med å sørge for at slike arealer finnes.

På samme måte må det planlegges arealer til skoler, barnehager og fremtidens arbeidsplasser. Disse behovene kan imidlertid også løses på andre måter enn det vi tradisjonelt har vært vant med. Sammen med andre samarbeidspartnere bygger OBOS nå for eksempel Oslo Cancer Cluster like ved Radiumhospitalet på Ulleren. Her er Ullern videregående skole innpasset i bygningsmassen.

Barnhager har i mange år blitt plassert i underetasjene på blokker og med uteareal inne i gårdsrommene. Mye av fremtidens byutvikling vil skje på arealer der det i dag allerede står bygg. Kværnerbyen, Ensjøbyen, Lørenbyen og mange andre steder er eksempler på områder som er under full konvertering fra tidligere bruk med nedslitt industri-, kontor- og lagerareal til fremtidige flotte boligområder.

Prima for barna

Det vil også i fremtiden bli bygget mange villaer og småhus i Norge. Men antagelig ikke så stor andel av boligbyggingen som det var tidligere. Foreldre må derfor velge om de vil bo sentralt og nært alt, eller om de vil bo mer perifert med større hus og hage og lenger pendleravstand til jobb og kanskje også fritidsaktiviteter.

Vi tror det vil være helt prima for barn å vokse opp også i fremtidens byer. Barna vil antagelig få en enda rikere oppvekst med langt flere fritidsaktivitetsmuligheter enn de av oss som vokste opp i provinsen på 1950- og 60-tallet. 

Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.

 

 

(Illustrasjon: Colourbox.com)

06.11.2014