Behov for god byutvikling

Folketallet i Norge er forventet å vokse kraftig i årene fremover. I OBOS-bladets utgave nr 4 2014 tar konserndirektør Martin Mæland en prat om det voksende behovet for byutvikling i takt med det voksende folketallet.

Illustrasjonsbilde av en fullstappet buss med altfor mange passasjerer. Illustrasjon for Martin Mælands leder i OBOS-bladet utg 4 2014. Tema for lederen: behov for byutvikling

Befolkningsboom

Fra 1942 til 1975, det vil si på 33 år, økte folketallet fra tre til fire millioner. De neste 37 årene, fra 1975 til 2012, økte folketallet fra fire til fem millioner. Folketallet er forventet å nå seks millioner i 2028, hvilket vil innebære at befolkningsøkningen med den neste millionen vil skje på bare 16 år.

Det er særlig byområdene og de norske storbyområdene som forventes å vokse. Stavanger-, Bergens-, og Trondheimsregionen forventes alle å vokse med omkring 100 000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Middelprognosen forteller at Oslo-regionen forventes å vokse med cirka 350 000 mennesker. 

I Statistisk sentralbyrås alternativ for høy befolkningsvekst, kan Oslo og Akershus komme til å vokse med nærmere 500 000 mennesker i løpet av de neste 20 årene. Det er formidabelt. Det trengs mye god byplanlegging for å møte denne veksten.

Mer av alt

Dersom befolkningsveksten skulle bli så stor som prognosene antyder skal det ikke bare skaffes boliger til mange mennesker. Det må også skaffes alt det andre som hører til i samfunnet. Hvis for eksempel Oslo vokser med 50 prosent de neste 20 til 30 årene må det skaffes 50 prosent flere skoler, 50 prosent flere sykehussenger, 50 prosent mer politi, minst 50 prosent flere fotballbaner og det vil trengs mer enn 50 prosents økning i kapasiteten til kollektivtrafikken. 

For det er temmelig sikkert at våre veisystemer ikke vil kunne tåle 50 prosents vekst i løpet av så kort tid. Kollektivtrafikken må styrkes betraktelig.

Nødvendig transformasjon

Vi må i fremtiden bli flinkere til å la byene utvikle seg som byer og ikke bygge stadig nye drabantbyer langt fra arbeidsplasser og kollektivtrafikk. Heldigvis har utviklingen gått slik at folk ønsker å bo sentralt og mange prioriterer å bo i en to- eller treromsleilighet sentralt i byen i stedet for i et rekkehus til samme pris i en av drabantbyene.

OBOS har de siste årene vært med å transformere en rekke gamle og slitne byområder til nye og moderne områder. Vi nevner Grünerløkka, Sjølyst, Kværnerbyen, Ensjøbyen, Gamle Rikshospitalet, Løren og mange andre, mindre prosjekter. Mange av disse prosjektene viser at det går an å bygge gode og populære boligområder med god kvalitet sentralt i byen.

Transformasjonen av byene må fortsette i enda sterkere tempo i årene som kommer. Det tettest utbygde boligområdet i Norge, av noen størrelse, ligger mellom Majorstuen stasjon og NRK på Marienlyst. Det har samtidig noen av landets høyeste boligpriser til tross for at det ligger kloss inntil Kirkeveien med svært høy biltrafikk.

Økte inntekter

Når politikere og planleggere diskuterer byutvikling er de alltid mest bekymret for kostnadene. Vi tror ikke det vil være vanskeligere å løse kostnadsspørsmålene i fremtiden enn det er i dag. En kraftig økning i befolkningen må også nødvendigvis bety en tilsvarende kraftig økning i statens og kommunenes inntekter. Alle de nye innbyggerne må betale moms, skatt og avgifter.

Når man nå omsider er blitt enige om at det skal bygges T-bane fra Fornebu til Majorstuen, virker det merkelig for oss at staten, Akershus fylke og Oslo kommune ikke klarer å bli enige om hvordan finansieringen av banen skal være. Det haster med å få denne banen på plass, og det haster også med det neste prosjektet: Ny t-banetunnel gjennom Oslo.

Botaniske hindre

Men det skal ikke være lett å bygge i en by. Aftenposten kunne 22. april meddele at «Knollmjødurt utsetter kommunens barnehageplaner». Denne sjeldne planten finnes bl.a. på Ola Narr og på Tøyen. Hele åtte plantearter har fått en egen forskrift (hver sin) etter Naturmangfoldlovens § 23.

Det er særlig planten dragehode som er aktuell for Oslo og Akershus, uttaler fylkesmannen. Men nå også knollmjødurt. Vi får håpe vi finner løsninger som gjør at vi kan ta nødvendige miljøhensyn, men dersom vi overdriver er jeg redd for at menneskene kommer til å lide mer i fremtiden enn plantene.

Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.