Bolig som pensjonssparing

– Det vi alle kunne trenge i det vi entrer pensjonsalderen er en velfylt, gigantisk sparegris – og en hammer, skriver Jan Ludvig Andreassen i OBOS-bladet nr. 6.

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og sjeføkonom i Eika-Gruppen.
Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og sjeføkonom i Eika-Gruppen.

Gratulerer!

Du er kanskje ikke klar over det, men du sitter trolig i grisens indre. Din bolig er en kramgod pensjonssparing, eller sparegris om du vil. En sparegris som forhåpentligvis vil holde tritt med dine stigende lønnsinntekter og levekostnader.

Dyr frihet

I sommer traff jeg en flott familie som bodde i båt hele året, og en annen som valgte å leie bolig. Begge familiene ønsket seg frihet; å leve i nuet. Dette er en litt nærsynt livsform. Du er kanskje fri i dag når du ikke eier din bolig, men livet som pensjonist blir langt mindre fritt når du har brukt dine beste år i frihet – uten investeringer.

På den annen side tvinges en forgjeldet boligeier rett og slett til å være mer langsiktig, enn de som leier. Ikke noe sabbatsår med jordomseiling på deg som har lånt store beløp til drømmeboligen, men fortvil ikke. De fleste av oss får både 20 og 30 pensjonistår hvor vi kan farte verden rundt og se på kirker og pagoder.

Utsiktene framover

Boligprisene i Norge har de siste 25 år steget om lag like mye som husholdningenes inntekter. Derfor har bolig vært en god form for sparing til din alderdom, en trend som trolig vil fortsette, om enn i lavere tempo enn før.

Nabolaget teller

En forskjell mellom en alminnelig pensjonsavtale, og boligsparing er at mens din avtale følger din personlige sparing, avhenger boligsparingen også av ditt nabolags verdistigning. Det er derfor viktig å bo i et «godt» nabolag som er attraktivt også for nye generasjoner av boligkjøpere.

En leilighet i en pent oppusset oppgang, hørende til et veldrevet borettslag eller sameie og lokalisert i et «fint» strøk kan koste det mangedobbelte av en fysisk identisk enhet uten disse kvaliteter. Betydningen av et godt bomiljø gjør at OBOS, USBL og boligbyggelag rundt i landet har viktige oppgaver i å etablere og regulere bomiljøene.

Tilsynelatende firkantede regler når det gjelder forhold som utleie og utagerende festing er til å leve med – når du ser at de beskytter verdiene dine.

Pass på sparegrisen

Betrakter du din bolig som din sparegris, kan det endre din adferd. Du bør opplagt bli mer engasjert i ditt boligsameie, ditt vel og i lokalpolitikken. Betydningen av gode bomiljøer bør også få oss til å tenke på vår stemmeseddel. Vi bør alle kanskje klappe frem politikere som fokuserer på de nære ting, som bomiljøene, fremfor de som primært er opptatt av den ideale fordring – i Manhattan og Berlin?

Ta ombygging og innredning. Noen synes det er kult å ha badekar i stua, trimrom på 100 kvm eller pissoar på badet. Men intet av dette vil nødvendigvis øke verdien på sparegrisen din. Parkett, nye vinduer og en ny balkong kan derimot både gi deg en bedre bolig, og samtidig øke verdien av sparegrisen, unnskyld, boligen din.

Bygg heller svømmehaller

I Oslo går det en debatt om vi bør bruke milliarder av kroner på et nytt OL i hovedstaden. Ikke for å være festbrems, men du kan bygge mange svømmehaller, parkanlegg og kunstgallerier for den type penger. Investeringer som øker verdiene av boligene våre, på en sikrere måte enn et OL kan gjøre.

Få ting er viktigere for din formue enn hvordan du posisjonerer deg i boligmarkedene. Boligverdiene kan faktisk gi den late TV-titter et bedre utkomme enn den flittige maur som velger å leie gjennom hele livet. Slik er nå en gang samfunnet vårt skrudd sammen, og det bør vi ha i mente når vi gjør våre valg.

04.09.2013