Borettslag for fremtida

Det bygges færre borettslag og selveierleilighetene blir stadig flere. – I noen byer har spekulanter greid å ødelegge borettslagsformen helt, sier OBOS-sjef Martin Mæland til OBOS-bladet.

PASSIVHUS: Rudshagen borettslag på Mortensrud i Oslo består av 17 eneboliger og stod ferdig i 2011.
PASSIVHUS: Rudshagen borettslag på Mortensrud i Oslo består av 17 eneboliger og stod ferdig i 2011.


Etter 2008 har andelen borettslags borettslagsleiligheter blant nye boligprosjekter gått ned. Stadig flere utbyggere velger å bygge sine nye boliger som boligsameier, også boligbyggelagene. Det har flere årsaker, mener Martin Mæland, og påpeker at endringen har mest med svingninger i økonomien å gjøre. Samt en lovendring som kom i 2003.

Fritt fram for spekulanter

I den nye borettslagsloven som ble vedtatt 2003, ble det mulig for alle utbyggere å bygge borettslag. Den nye loven gjorde at utbyggere med null erfaring satte i gang med borettslag, og det med nokså
kreative finansieringsløsninger.

–€ Jeg hadde ikke fantasi til å forestille meg at spekulanter skulle greie å ødelegge borettslagsmodellen. Men det skjedde noen steder, sier OBOS-sjef Martin Mæland.

– €Spekulanter bygde borettslag som var belånt til pipa, og deler av lånet var til og med tatt opp for å dekke kjøpernes husleie de første årene. Da finanskrisen kom i 2008, gikk flere av dem gikk konkurs og folk tapte andelene sine. Dette skjedde blant annet i Trondheim og Tromsø, der borettslag kom i en voldsom miskreditt. Det er veldig trist, mener han.

Bygger fortsatt borettslag

De useriøse utbyggerne ble etter hvert stoppet med nye og strengere regler for finansiering. I Oslo har markedet for borettslag og sameier vært eller mindre det samme de siste tiårene. Men det finnes
blant mange fortsatt en tro på at boligsameier er en bedre boform. Det er ikke Mæland enig i.

–€ OBOS bygger fortsatt borettslag. Det er en god boform, særlig på grunn av prinsippet om at den som eier leiligheten også bor i den. Det skaper stabile bomiljøer og gode nabolag. Men vi bygger selvsagt også boligsameier. Vil medlemmene ha begge deler, så bygger vi begge deler, understreker han.

Etterspørsel viktigere en eieform

Mæland forteller at han ofte har fått tips om å bygge boligsameier fordi det da skal være lettere å få solgt boligene. Men hans egne erfaringer har ofte vist noe annet:

–€ En stund solgte vi lite i Kværnerbyen. Så lagde vi et boligsameie, men det forandret ingenting. Og nå bygger vi borettslag igjen. Etterspørselen har mer med tidene å gjøre enn med eieformen. I Oslo, vel å merke.

Rimeligere inngangsbillett

Martin Mæland synes ikke det er et stort problem at det bygges færre borettslag enn før – for fortsatt er det mange borettslag blant de nye boligprosjektene. Hans inntrykk er at mange setter pris på de mulighetene et borettslag gir for en rimeligere inngangsbillett til boligmarkedet.

Og fordi lån til bygging av borettslag for tiden er billigere enn lån til bygging av boligsameier, er det også flere fordeler å hente for kjøperne. I tillegg betaler de ingen «flytteskatt» - den dokumentavgiften kjøperne av selveierleiligheter må ut med. Men de som kjøper selveierbolig, kan lettere leie ut boligen.

– Mange vil ha selveierbolig fordi man ikke kan leie ut en borettslagsleilighet like fritt som en selveierbolig. Men denne muligheten har jo en slagside. Når mange leiligheter i et boligsameie leies ut, skaper det et mer ustabilt bomiljø.

Dette har blitt et problem for noen boligsameier, faktisk så stort at noen av dem kommer til oss og
ønsker å omdannes til borettslag, forklarer Mæland.

Lytter til kundene

Han tror at det er langsiktig arbeid som må til for å gjøre borettslagsformen til en akseptabel boform i byer der den har kommet i vanry.

– Vi må bare fortelle folk igjen og igjen at dette er en trygg og god boform. Med lovendringene har jo forskjellene mellom borettslag og boligsameie blitt mindre og mindre. Og de koster nøyaktig det samme å bygge.

For vår del kommer vi til å fortsette å bygge begge både borettslag og boligsameier. Vi skal lytte med begge ørene til hva kundene våre vil ha, sier han.

(Foto: Ivan Brodey)

 

Portrettbilde av Martin Mæland konserndirektør i OBOSMartin Mæland
er konsernsjef i OBOS.
Han er utdannet sosialøkonom
fra Universitetet
i Oslo. Han har vært
konsernsjef i OBOS
siden 1983.

 

21.05.2015