Byvisjon

Kan man klare å dekke et stadig økende boligbehov, samtidig som
man bevarer Oslos grønne kvaliteter? For hvordan vil egentlig hovedstaden se ut når den bikker 1 million innbyggere – grønn eller grå?

Illustrasjon: colourbox.com

TEKST: Ingvild Telle
Artikkelen ble publisert i OBOS-bladet nr. 2 i 2013.

Etatsdirektøren

Ellen De Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo.
Etatsdirektøren ser til sine egne barnebarn, Mali og Noah, når hun skisserer opp fremtiden. Hva skal til for at de blir boende i Oslo? Hva skal til for at de ikke fl ytter ut av landet? Oslo konkurrerer ikke bare med andre norske byer, men også med skandinaviske, europeiske og amerikanske byer. 

– Oslo har i over 15 år jobbet med knutepunktutvikling, og er nå inne i arbeidet med en ny arealandel for byen. Selve forutsetningen for å kunne sikre over 100 000 boliger, er å ha god kollektivbetjening, sier De Vibe.

Politikeren

Bård Vegard Solhjell (SV), miljøvernminister.
– I Malmø, København og Hamburg, der det i likhet med i Oslo har vært boligmangel, løste de ikke problemet ved bare å bygge fl ere bygg. De så først på menneskene i byen og på deres behov, deretter studerte byplanleggerne de forskjellige byrommene, før de i siste rekke satte i gang med byggene. I Norge tenker vi alt for ofte bygg først, mener Solhjell.

– De kommende 20 årene skal vi bli én million fl ere mennesker her i landet, og tre av fire kommer til å fl ytte nærmere Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, sier Solhjell.

Innbyggeren

Margrethe Geelmuyden, skribent og forfatter.
– En by uten grønne områder er en by som folk vil fl ykte fra når de får sjansen. Jeg har bodd i New York og Tokyo i mange år, og har sett bilkøene ut av byen i helgene. De som har råd reiser bort, de andre blir igjen. Dermed skaper en grå by større klasseskiller og ingen klimagevinst, sier Geelmuyden.

– Oslo har muligheten til å bli en tettere by med grøntområder nær der folk bor. Grønne lunger løser mange av problemene, både når det gjelder fl om, lokalklima, luftkvalitet, støy, estetikk, samt helse og trivsel, sier hun.

Boligbyggeren

Daniel Kjørberg Siraj, direktør for boligutvikling i OBOS.
I 2012 brukte OBOS nesten fire milliarder kroner på tomtekjøp til 7500 boliger i Oslo. Som samfunnsaktør og en kommersiell boligutvikler forventer vi en fornuftig avkastning på investeringene, i motsetning til det offentlige som ikke vektlegger avkastning i like stor grad.

– Den største utfordringen for fremtidsbyen Oslo, er å få på plass god kollektiv infrastruktur og at man legger høy grad av boligtetthet langs disse kollektive knutepuktene, sier Siraj.

– For å få til dette, kreves det politisk mot og vilje!

Fagrådet

Kjersti Nerseth, arkitekt og leder av miljøvernministerens fagråd for bypolitikk.
– I arbeidet med byutvikling gjøres det valg som påvirker mange mennesker, og det får stor betydning for minnene de har av å vokse opp et sted. Bakteppet er dessverre slik at aktørene som driver med byutvikling: byggebransjen, arkitekter, politikere og byplanleggere, ikke alle nødvendigvis har samme mål og ambisjoner.

Når man samtidig har en by i vekst og noen ambisiøse klimamål som skal nås, trenger vi noe som gjør at alle aktører trekker i samme retning, sier hun.

Arkitekten

Peter Butenschøn, arkitekt og byplanrådgiver. Butenschøn stiller fem kritiske spørsmål:
Hvem har bestemt at det skal bygges 100 000 nye boliger? Er rammene for byen blitt for trange? Hva er den såkalte vekstregionen Oslo, når faktum er at veksten også gjelder Hamar, Tønsberg, Moss og kanskje helt ned til Fredrikstad? Og er ikke en velfungerende hovedstad av nasjonal interesse, og dermed også nasjonalpolitikk?

– Det er viktig at vi ser på de kvalitetene Oslo faktisk har, og foredler dem. Det siste vi trenger er boligghettoer som et resultat av boligforsyning.

12.03.2013