De tre Boligboblene Bruse

Vi har klart oss fint gjennom både den amerikanske og den spanske boligboblen. Men den kinesiske kan komme til å ramme oss hardt, skriver Jan Ludvig Andreassen i OBOS-bladet nummer ni.

En barnetegning av tre geiter

Amerikansk boligboble

Det var en gang en boligboble i USA, hvor fattige og rike kjøpte boliger de ikke hadde råd til. Det gikk til slutt helt galt. Faktisk var det så tidlig som ved juletider 2005 at boligmarkedet stoppet helt opp i det nordlige Florida. Områder som helt til siste slutt var preget av overopphetede budrunder.

Stoppen kunne ha vært lokal og løst seg selv, men etterhvert ble det klart at boligmarkedene i denne solskinnsstaten bare var en liten del av et lånefinansiert veddemål om evigvarende høykonjunktur. Et veddemål som investorene tapte.

Det tok litt tid, men etter hvert favnet krisen vidt og bredt, før den globale finanskrisen høsten tre år senere var et faktum. Norge klarte seg relativt godt, selv om det også her på berget var store tap og personlige tragedier. Men i det store hele sto vi han av uten å ha pådratt oss varig mén.

Boble på spansk

Den andre Boligboblen Bruse var den spanske. Her var volumene på boligbyggingen viktigere enn prisene. I Spania var millioner av arbeidere, korrupte politikere og selvfølgelig bankfolk avhengig av selve salget av nyoppførte boliger.

Deres nasjonale katastrofe slo inn da det viste seg at også de spanske boligene var finansiert av flyktige penger. Midler som forsvant både fordi investorer trakk midlene sine ut, og fordi verdier ble kraftig forringet.

Men Spania ble ikke ødelagt av krisen. Tvert imot kom det mange fornuftige reformer i krisens kjølvann, og selvom tidene fortsatt er vanskelige, går det sakte men sikkert riktig vei for spanjolene. Nordmenn har utnyttet situasjonen til å skaffe seg billige feriehus.

Men hva med Kina?

Vi glade, norske troll overlevde begge de første Boblene Bruse, både den globale som skaket kapitalismen i sine grunnvoller, og den spanske, som bare var et tragisk tilbakeslag for våre spanske frender.

Verre kan det gå nå når den siste og største Boligboblen Bruse er på vei: Den kinesiske. Denne gangen skal en ikke være for sikker på at det går oss bedre enn det gjorde med vår ondsinnete kollega i eventyret.

Saken er den at Kina i årene etter finanskrisen tidvis har stått for halvparten av verdens økonomiske vekst. En vekst som har bidratt til at prisen på vår viktigste eksportvare – råolje – har holdt seg høy. En av motorene i denne helt unike vekstperioden for Midtens Rike har vært boligmarkedene.

Boliger som dels ble bygget i offentlig regi, men også luksusboliger som ble kjøpt til investeringsformål. Kjøpt nærmest som frimerker, uten tanke på at eier skulle ta dem i bruk, men heller bare la dem stå tomme i håp om verdistigning.

Tallene er usikre, men det kan være så mange som 60 millioner enheter som i praksis har samme funksjon som pyramidene i Egypt. Fine å se på, men forhåpentligvis tas de aldri i bruk.

Norge kan rammes

Kinas yrkesbefolkning faller nå med et par millioner i året. I år har boligsalget gått ned med om lag 10 prosent. Faren nå er at tilbakeslag i salget slår over i panikk, med en kollaps i den private boligbyggingen som resultat. En kollaps med store tap for boligeiere, konkurser hos byggherrer og en eksplosjon i arbeidsledigheten.

En kaskade av problemer som i siste instans kan true samfunnsstabiliteten i det som fortsatt er et totalitært system. Et system hvis legitimitet hviler på dets evne til å generere økonomisk vekst. Kommunismen er det ingen som tror på lenger. Norge kan rammes hardt hvis nedgangstider i Kina reduserer etterspørselen etter råolje, med prisfall som resultat.

Snipp, snapp, snute

Hvordan det gikk med trollet, da han ble slått av den siste Bukken Bruse, sier eventyret intet om. Trolig trakk han tilbake til sine tradisjonelle næringsveier i skog og mark. Måtte bare omstille seg. Ingen dum idé, hvis oljeeventyret vårt snart er ute.  

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universiteteti Oslo. Sjeføkonom i Eika-Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland.

 

 

(Illustrasjon: Colourbox.com)

10.12.2014