Det bygges ikke nok i Oslo

Vi har behov for en boligpolitikk som gir bolig også for familier med normale inntekter, skriver OBOS' konsernsjef Martin Mæland i Aftenposten.

Den sterke befolkningsveksten som ventes å komme, gir store utfordringer når det gjelder å skaffe nok boliger, skriver Martin Mæland.
Den sterke befolkningsveksten som ventes å komme, gir store utfordringer når det gjelder å skaffe nok boliger, skriver Martin Mæland.

95 prosent av alle boliger i Norge omsettes i et fritt marked. Det må både dagens politikere og embetsverk ta inn over seg. Dagens boligdebatt preges av at mange fortsatt tror at ulike typer subsidier er det som kan løse dagens problemer i boligmarkedet.

Boligbyggingen de siste årene har ikke holdt tritt med etterspørselen, og dette er en av hovedårsakene til den sterke prisveksten på boliger. Da må myndighetenes fremste oppgave være å stimulere tilbudssiden i boligmarkedet og å tilrettelegge for at det kan bygges flere boliger slik at prisveksten dempes. Vår opplevelse er at myndigheten har gjort det motsatte.

Etter krakket i bolig- og bankmarkedet på slutten av 80-tallet der boligprisene ble nær halvert, mente de fleste at bolignøden som man hadde etter krigen nå var avskaffet. Det var ikke lenger det samme politiske fokus på å skaffe boliger så raskt og rimelig som mulig.

En ny gjenreisning

Jeg er enig med professor Einar Lie, som i en kronikk i Aftenposten 21. februar i år sammenligner boligbehovet i dag og i de nærmeste tiårene med boligutfordringene landet hadde etter krigen. Boligbyggingen har ikke økt i samme tempo som befolkningsveksten og er stadig mer på etterskudd. I vår største by Oslo, ble det i de siste ti årene bygget én ny bolig pr. 3,5 nye innbyggere i byen. I siste femårsperiode ble det bygget kun én ny bolig pr. 4,7 nye innbyggere i byen. Det bor i gjennomsnitt to personer pr. bolig.

Ifølge Statistisk sentralbyrås middelprognose vil befolkningen i Oslo og Akershus øke med 170 000 personer frem til og med 2020 og med 315 000 personer frem til og med 2030. Slik er situasjonen også i de andre store byområdene i NorgeIfølge Statistisk sentralbyrås middelprognose vil befolkningen i Oslo og Akershus øke med 170 000 personer frem til og med 2020 og med 315 000 personer frem til og med 2030. Slik er situasjonen også i de andre store byområdene i Norge.

Den sterke befolkningsveksten som ventes å komme, gir store utfordringer når det gjelder å skaffe nok boliger, ikke minst til familier med normale inntekter. Også når det gjelder å bygge ut infrastrukturen, særlig kollektivtransporten, er utfordringene store. Boligprisene er mer enn åttedoblet siden bunnen i 1992 og prisveksten vil sannsynligvis fortsette også i 2013 og i de nærmeste årene.

Prisøkning og færre boliger

Etter 1992 har norske politikere hovedsakelig vært opptatt av å stille stadig strengere krav til nye boliger og boligområder. Kommunenes boligpolitikk er ofte redusert til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Alt dette er vel og bra, men det har en konsekvens: Prisveksten forsterkes og boligene blir enda dyrere.

Planer blir avvist og forsinket

Miljøverndepartementet har i brev til fylker, kommuner og departementene datert 15. desember 2009 klarlagt at det er 22 statlige organer som har innsigelsesrett i plansaker etter den nye Plan- og bygningsloven. I tillegg kommer en rekke organer internt i den kommunen som behandler en plansak. De mange innsigelsene fører til at prosjekter blir avvist, forsinket eller redusert i omfang. Prøveordningen som miljøvernministeren nettopp har varslet for å samordne innsigelser i en byggesak, ser vi som et skritt i riktig retning.

Egen bolig- og infrastrukturminister

Bestemmelser og tiltak som har betydning for boligbyggingen fastsettes i dag av departementer, som først og fremst har ansvar for andre ting enn boligbygging. Plandelen av plan- og bygningsloven ligger for eksempel i Miljøverndepartementet, bygningsdelen i Kommunaldepartementet, jordvern i Landbruksdepartementet og veier og transport i Samferdselsdepartementet. Ansvaret for lover som regulerer boligbyggingen og boligpolitiske virkemidler må samles i et eget departement, med boligforsyning som et hovedformål.

Flere studentboliger

På ett område vil økte subsidier ha en positiv effekt på boligmarkedet, nemlig ved å øke bevilgningene til studentboliger. På steder med mange studenter, som i de store byene, er det spesielt stor etterspørsel etter små leiligheter. Ved å øke tilbudet av studentboliger vil man kunne ta unna noe av presset i etterspørselen etter små leiligheter og dermed dempe prisutviklingen på denne typen leiligheter og dermed i hele boligmarkedet.

Lang saksbehandling

Tidkrevende planprosesser bidrar til å forlenge og forsinke boligbyggingen. Dagens planprosesser er langvarige og krever omfattende medvirkningsprosesser, selv for lite kontroversielle forhold. Der det etter brede demokratiske prosesser, forankret i plan- og bygningsloven, er vedtatt planer for økt boligbygging, må regjeringen instruere fylkesmannen og andre statlige instanser om ikke å overstyre eller nedlegge innsigelser mot slike planer.

Vårt ønske er at boligpolitikken skal stå høyt oppe på sakskartet både i den kommende valgkampen og ikke minst hos den regjering som skal styre Norge de neste årene. Norge har behov for en boligpolitikk som tilrettelegger for et velfungerende boligmarked også for familier med normale inntekter, ikke bare for de aller vanskeligst stilte

12.03.2013