En ny klimapolitikk - for boligmarkedene

De samme politikere som snakker varmt om behovet for langsiktig planlegging og gode bomiljøer, har ingen problemer med å iverksette tiltak som går på bekostning av fysisk byggeaktivitet i dag.

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Sjefsøkonom i Eika-Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland.

Trenger ny giv

Nå som boligbyggingen faller raskt, er det verdt både å spørre seg om hva som gikk galt, og hvordan vi kan gi boligmarkedene en ny giv. Fiaskoen er åpenbar. I et samfunn hvor vi trenger langt fl ere boliger enn vi har, og hvor byplanleggere har hele bydeler på tegnebrettet, stopper nå boligbyggingen opp.

Prognosene varierer, men boligbyggingen kan godt halvere seg fra toppåret 2012, før bunnen er nådd. Så hvem sin skyld er det at boligmarkedene nå svikter?

Noen stikkord: Fordyrende byggeforskrifter, begrensninger på bankenes utlån til boligformål, og en sentralbankrente som er rett og slett for høy til at utleiere kan tjene penger på å leie ut tungt belånte boliger. Alt dette i et kongerike der boligprisene gjennomgående er lavere enn byggekostnadene. Boligprisene må opp hvis byggeaktiviteten skal tilta.

Logisk inkonsistens

Garvede økonomer vil si at det er bra med et tilbakeslag nå. Useriøse aktører mister fotfeste i byggenæringene, og landets fi nansielle stabilitet, som kunne vært truet av løpske boligpriser, blir sikret. Jeg er uenig. Tilbakeslaget nå, vil få mange seriøse arbeidsfolk til å velge seg bort fra en slik jo-jo sektor.

Den langsiktige fi nansielle stabiliteten blir neppe bedre av at vi slår en masse håndverksbedrifter konkurs i dag, og unnlater å bygge det antall boliger Norge faktisk har behov for i årene som kommer. Det er i det hele tatt noe herlig logisk inkonsistent med vår boligpolitikk.

De samme politikere som snakker varmt om behovet for langsiktig planlegging og gode bomiljø, har ingen problem med å iverksette tiltak som går på bekostning av fysisk byggeaktivitet i dag. Deres visjoner om nye bydeler og utvikling av jomfruelige naturområder til boligformål blir da rene luftspeilinger.

Lokale klimaløft

Tiden er inne for å endre klima i den norske boligdebatten. Fokuser på lokalmiljøet og dropp planer for flere kulturelle praktbygg og infrastrukturinvesteringer til gigantiske idrettsarrangementer. Undersøkelser fra utlandet viser at store stadion og nasjonale utstillingsvinduer er noe av det minst viktige for folks valg av bosted. Barneidrett, og lokale arenaer for selvrealisering derimot er noe av det viktigste.

Jeg ser imidlertid poenget med at vår politikere trenger høyverdige mål, noe å hige etter når de skal utforme sin politikk og bevilge midler til ulike formål. Kanskje man kunne markedsføre boligsubsidier, støtte til næringslivet og styrking av lokalkultur som en integrert del av våre klimasatsinger?

Tross alt, jo bedre folk bor, og jo mer man trives i sitt nabolag, desto mindre behov har man for å reise bort. Reiser som gjerne bidrar til store utslipp av klimagasser. Politikere har vært fl inke til å kreve energitette boliger. Men hva hjelper vel det hvis folk ønsker å tilbringe sin tid andre steder?

Styrk boligpolitikken

Også andre politikkområder berøres. Redusert matmoms og billigere vin på polet vil trolig bidra til redusert svenskehandel. Denne handelen hvor hver og én familie kjører til våre naboland i egen bil for å handle til mat og drikke til seg selv.

Å bekjempe Harry-handel er ikke bare god klimapolitikk, men også en fi n måte å både styrke den lokale kjøpmann, og nabolagets små og store kjøpesentre. Med andre ord kan vi både føre en bedre klimagasspolitikk og bedre lokalmiljøets klima ved å styrke boligpolitikken.

Bedre boliger, en rikere varehandel, og et bedre kulturtilbud vil gi oss både høyere boligpriser, et bedre boligklima og reduserte utslipp av CO2-gasser.

13.02.2014