Hopp til innholdet

OBOS-sjefen om nye låneregler: – Legg forslaget i skuffen

Å stramme inn boliglånsforskriften vil være et effektivt tiltak for å holde folk utenfor boligmarkedet.

21. oktober 2019
Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS.
Av konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj. Fra OBOS-bladet nr. 8 2019.

Den som skal skaffe seg bolig, trenger enten en bank som kan stille med lån, eller en betydelig egenkapital. For den som ikke allerede har trukket vinnerloddet, blir banken avgjørende for boligdrømmen.

Tydelig effekt

I Norge har vi hatt tradisjon for at Husbanken og private banker har strukket seg langt for å hjelpe boligkjøpere med god og ordnet økonomi. De siste årene har imidlertid myndighetene strammet kraftig inn; fra 2015 gjennom en egen boliglånsforskrift. I tillegg har Husbanken fjernet startlånsordningen for vanlige, unge mennesker i etableringsfasen. Effekten ser vi: Antall boligeiere synker kraftig blant dem med lavest inntekt. Storsamfunnet har kanskje lært seg å leve med dette, siden det stort sett rammer dem som ikke roper høyest i media. Men for den som blir utestengt fra boligmarkedet, vil det oppleves som svært urettferdig.

 

Færre vil få boliglån

Nå foreslår Finanstilsynet ytterligere innstramminger i boliglånsforskriften. Det vil få enda mer radikale konsekvenser for dem som ikke har stor egenkapital. Det mest ytterliggående forslaget er å redusere maksimalt låneopptak fra fem til 4,5 ganger egen inntekt. I følge OBOS’ beregninger ville en tredel av kundene som har fått innvilget boliglån i OBOS-banken så langt i år, ikke fått lån med de nye reglene. I debatten er det ofte unge som trekkes frem som taperne, og for unge mennesker i etableringsfasen vil det bli tøffere. Men flere vil bli rammet: Innvandrere som skal etablere seg i et nytt land, folk som har behov for å bytte bolig på grunn av familieforøkelse og mennesker som opplever samlivsbrudd. Debatten må ikke begrenses til kun å handle om de unge. Dette berører mange flere.

Vil forsterke klasseskillet 

Endringen rammer spesielt i byene, der mange må strekke seg langt for å skaffe seg en hensiktsmessig bolig. Statistikk fra Eiendom Norge viser at bare ti prosent av boligene i Oslo koster under tre millioner kroner. Men selv med høyskoleutdanning og medianlønn på cirka 550.000 kroner, vil du ikke få nok lån til å kjøpe en bolig til tre millioner, hvis de nye reglene blir innført. Og det vil være tilfelle selv om du kan stille med 15 prosent egenkapital. Dette vil kunne forsterke det klasseskillet som allerede er økende. Og det holder ikke å si at folk må pendle. Er du sykepleier, jobber i barnehage eller utfører andre kjernefunksjoner i Oslo, er pendlertilværelsen et dårlig alternativ dersom hverdagen skal fungere.

Ikke behov for innstramming 

Jeg mener at det ikke er behov for en innstramming. Boligmarkedet er godt balansert. Statistisk sentralbyrå spår fallende realboligpriser. Det er usikkerhet knyttet til norsk og europeisk økonomi, til  Brexit, og en eskalerende handelskrig mellom USA og Kina. Med svakere utsikter for eksportnæringene og et høyst midlertidig oppsving i oljeinvesteringene, bør man ikke risikere boligprisfall som kan forsterke et allerede ventet fall i boliginvesteringene.  Det er heller ikke tegn på at misligholdet av boliggjeld øker, og vi har enda ikke sett effekten av nytt gjeldsregister som skal håndtere den ukontrollerte veksten i forbrukslån og kredittkortgjeld.

Legg forslaget i skuffen

Det er viktig med en ansvarlig utlånspolitikk. Men Finanstilsynets forslag er feil medisin. Det er allerede flere bestemmelser som er med på å hindre en ny lånefest, som den gjeldende boliglånsforskriften, regulering av forbrukslån og innføring av gjeldsregister. Finanstilsynet har en viktig jobb i å sikre at husholdninger ikke tar opp for store lån, men man må ikke bremse så mye at enda flere blir stående utenfor boligmarkedet. Finanstilsynets forslag er kun et innspill til regjeringen og finansminister Siv Jensen.  Jeg håper det blir med det.