For lite konkret boligmelding

– Vi skulle ønske at regjeringen hadde et større fokus på hvordan man kan kaffe flere boliger totalt sett. Det er det eneste som vil hjelpe mot uønsket prisstigning i det lange løp, skriver OBOS´konsernsjef i OBOS-bladet.

OBOS´konsernsjef Martin Mæland
OBOS´konsernsjef Martin Mæland

Ny boligmelding

Regjeringens lenge bebudede boligmelding ble lagt frem 8. mars i år, 11 år etter forrige boligmelding. Mye har skjedd i boligmarkedene i løpet av den tiden. Boligprisene har blitt mer enn fordoblet og befolkningsveksten, spesielt i de store byene, er stor.

Trondheims-, Bergens- og Stavangerregionene er alle forventet å vokse med cirka 100 000 innbyggere de neste 20 årene, mens Oslo- og Akershus-regionen de neste 25 til 30 årene er forventet å vokse mer enn dagens folketall i Bergen og Trondheim til sammen.

Få klare prioriteringer

Det var derforen forventning om at regjeringen ville sette boligbygging og samfunnsutvikling sterkt på dagsorden gjennom sin nye boligmelding. Selv om det er mange positive signaler i boligmeldingen føler vi oss ikke overbevist om at regjeringen har tatt helt inn over seg hvilke enorme utfordringer man kan komme til å stå overfor, ikke bare innen boligbyggingen, men også innen samferdsel, skole- ogbarnehageutbygging, helse og sykehus osv.

Regjeringen sier ikke klart i fra om at boligbygging og annen samfunnsutvikling er viktigere enn mange andre hensyn. Regjeringen sier at den vil utarbeide nye, statlige planretningslinjer om bolig-, areal- og transportplanlegging, for å få en klarere og mer samordnet framstilling av viktige nasjonalehensyn som bør ligge til grunn for planleggingen.

Den konstaterer at retningslinjene i dag ikke tar tilstrekkelig hensyn til behovet for samordning og avklaringer av målkonflikter. Vi håper at dette betyr at boligbygging nå vil bli prioritert, selv om det ikke sies direkte.

Vurdering er ikke nok

Meldingen sier også at regjeringen vil gi tydelige føringer forboligbygging ved neste revisjon av dokumentet «Nasjonale forventninger til kommunal og regionalplanlegging». Hvilke føringer man vil gisies det lite om. Regjeringen vil også effektivisere plan- og byggesaksprosessen, blant annet ved å vurdere tidsbruken i plansaker, bruken av rekkefølgekrav og enklere behandling av mindre
reguleringsplaner.

Vi får håpe at vurderingene ender opp i noe konkret. Regjeringen vil også gå gjennom innsigelsesinstituttet, som gir 22 statlige instanser rett til innsigelser i alle byggesaker. Også her sier regjeringen at den vil vurdere virkemidler for å sikre at innsigelse rog varsler om innsigelser blir brukt i tråd med intensjonene i loven.

Her får vi også håpe at vurderingene ender opp i mindre byråkrati og raskere saksbehandling. Dersom regjeringen får til en raskere boligplanlegging og byggesaksbehandling gjennom alt den skal vurdere, er det håp om at det med tiden kan bli lettere og også rimeligere å bygge boliger.

Underskudd på boliger

Vi har lenge hevdet at de ulike regjeringene etter 1992 har sett bort fra tilbudssiden i boligpolitikken. Det har ikke vært prioritert å skape nok boliger. Sammen med lave renter og god reallønnsutvikling tror vi dette er en av hovedforklaringene til at boligprisene har økt så sterkt som de har de siste 20 årene.

Om lag halvparten av boligmeldingen inneholder også noe regjeringen kaller en ny nasjonalstrategi for boligsosialt arbeid. Frem til 1980-tallet ble det boligsosiale arbeidet i landets kommuner ofte løst i samarbeid med boligsamvirket. Kommunen besatte 25 til 50 % av de nye boligene som boligsamvirket bygde og kommunene og Husbanken hjalp familier både med og uten sosiale problemer å etablere seg i en borettslagsleilighet.

Etter at samarbeidetmed boligsamvirket ble avviklet har kommunenes boligsosiale arbeid i stor grad bestått i å skape boliger til vanskeligstilte gjennom bruktboligmarkedet. Dette har bidratt til mindre fokus på å bygge nye boliger, samt bidratt til å presse prisene i bruktboligmarkedet opp. Vi er usikre på om de ulike regjeringene helt har innsett dette. Ettersom det blir stadig flere vanskeligstilte på boligmarkedet har norske kommuner fått en stadig vanskeligere jobb med å skape nok boliger av god kvalitet til denne gruppen.

Etterlyser økt bygging

Vi skulle ønske at regjeringen hadde et større fokus på hvordan man kan skape flere boliger totalt sett. Det er det eneste som vil hjelpe mot uønsket prisstigning i det lange løp. Og flere boliger og lavere prisstigning er også det som må til for å gjøre det lettere for kommunene å skape nok boliger til de vanskeligstilte.

20.04.2013