Fra bolig- til idyllpolitikk?

Vi må få i gang en debatt om prioriteringene i den såkalte boligpolitikken. Det sier Jan Ludvig Andreassen i sin faste økonomispalte i OBOS-bladets nr 5 2014.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-Gruppen.

Hukommelse med hull i

Jeg har mange minner fra mine barndoms boliger, både fra de jeg besøkte, bodde i, eller beundret fra utsiden. Boliger med spisskammers, teppebelagte trapper, og entréer fulle av fiskeutstyr og fritidstøy.

Boliger som også hadde distinkte lukter og lyder. Men hukommelsen har også sine hull. Jeg kan faktisk ikke huske noe som helst av betydningen knyttet til toaletter, ventilasjon, muligheter for bruk av rullestol og energiforbruk. Alle de forhold som myndighetene våre i dag er så opptatt av.

Reformer er bra

Redusert energiforbruk kapper boutgifter og, aller viktigst, bidrar til å redusere klimautslippene. Universalstandard, med bygg tilrettelagt for handikappede, vil hjelpe utsatte grupper å bo alene, og gjøre det enklere å holde pleietrengende hjemme, fremfor at de dumpes på sykehjem.

Nye byggeforskrifter som sikrer bedre byggekvalitet er ogsåkjekt å ha. Den nye bustadoppføringsloven som koster utbyggerne mer enn den gamle, likeså. Går det galt med nybygget ditt, er du bedre beskyttet enn før. Hurra!

Små mørke rom

Men boligkjøpernes budsjetter er ikke ubegrensede. Alle godeforslag koster penger, milliardbeløp. Midler som går på bekostning av noe. Kanskje blir barnerommene unødvendige små, skapplassen redusert eller reisverket mindre omsorgsfullt satt opp, enn den gang da det o…ffentlige ikke hadde fullt så mange ambisjoner for våre nye boliger?

Små, mørke rom er også et miljøproblem. Jeg har aldri hørt om noen som er blitt deprimert av toalettskåla, men mørke stuer kan hvile tungt på sinnet – mange år etter en bodde der. Dette er ikke argumenter mot å sløyfe moderne krav til boliger, men forsøk på å få i gang en debatt om våre prioriteringer i den såkalte boligpolitikken. Kanskje hvis vi døpte fagområdet om til «idyllpolitikk» ville våre prioriteringer blitt noe annerledes?

Hvem betaler?

Det er helt supert at de folkevalgte vil redusere klimautslippene og sikre oss høyere kvalitet på byggene. Spørsmålet er imidlertid hvem som skal betale. Når kjøpere av nye boliger, med anstrengte budsjetter, skal spandere kvaliteter storsamfunnet har glede av, men som ikke øker boligens verdi, er det i virkelighetenen særskatt som utskrives.

Kunne ikke det o…ffentlige gi en subsidie per boligsom dekker noe av kostnadsøkningen politikernes avgjørelser nødvendigvis gir? Visubsidierer jo gladelig bygging av fjøs.

Våre politikeres tankegang rundt boligspørsmål er gåtefull. På dagtid arbeider de både for å få ned bruktboligprisene, og øke byggekostnadene – hvorpå de lar seg overraske av at nybyggingen faller. Kveldene brukes til å legge frem visjoner av nye boligprosjekter, ja hele bydeler, uten å forstå at nye satsinger vil kreve en dramatisk forbedringi lønnsomheten til byggherrene.

Subsidier på sin plass

En klokere politikkville være å ta i bruk subsidier til å stimulere produksjonen av idylliske, handikapvennlige boliger som bruker minst mulig energi, og som holder folk mentalt friske. Uten noen pengestøtte tviler jeg på at vi kommer til å bygge tilstrekkelig med gode og stemningsfulle boliger, som både makter å gi fremtidens familier lykkelige minner, og samtidig ivareta alle de fornuftige krav storsamfunnet stiller.

Det er derfor enkelt å spå at vi i årene fremover vil bygge færre og enklere boliger enn før. En politikk som vil glede økonomersfrykt for overinvesteringer, men en idyllfri politikk som neppe bidrar til å gi våre barn hyggelige minner de kan se tilbake på, når de i voksen alder sitter i godstolen og koser seg med OBOS-bladet.

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Sjefsøkonom i Eika-Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland.

18.06.2014