Fra partysvensker til familiestiftere

– Vi bør legge forholdene til rette for at flere svensker bosetter seg i Norge for godt, særlig de unge småbarnsfamiliene, skriver Jan Ludvig Andreassen i OBOS-bladet nr. 9.

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universistetet i Oslo og sjeføkonim i Eika-Gruppen.

En vennlig invasjon

Du finner dem på barer, restaurant og i butikkene. Blide, hyggelige svensker som hjelper deg med dine problemer. Et smil får du garantert med på veien. De er i godt humør, der de vinner frem, gjerne på bekostning av norsk ungdom som kunne tenke seg en jobb innenfor servicebransjen.I hovedstaden utgjør de raskt voksende mengder av svensker om lag en femtedel av ungdommene.

Svenskene har også gjort sitt inntog i boligmarkedene. Det er mange av dem som leier bolig og som gjerne bor trangt for å spare seg opp noen slanter. De er jo som oftest her på korttidsjobber før de reiser tilbake til «folkhemmet» sitt.

Verdifull resurss

Vil denne vennligsinnede invasjonen slå rot, stifte familie, betale skatter og stille opp i skolekorpsene? For Norge er det en svært så verdifull ressurs vi kan få. Ungdom som flytter har mer mot enn gjennomsnittet. Alle kostnader ved barne- og ungdomsårene har moderlandet allerede tatt. Vi, derimot, får nyte fruktene av deres arbeidsevner.

Hvorfor bør svenskene bli? Vi har et godt arbeidsmarked, god lønn og et oljefond som kan gi våre nye landsmenn en raus pensjon. Aller tyngst veier nok hensynet til barna. Ett gjennomsnittlig barn som vokser opp i Norge har et langt gunstigere materielt utgangspunkt enn ett som vokser opp hos «söta bror». Derfor er det ikke til å undres over at stadig flere svensker vil bosette seg i Norge.

Kort vei hjem

 Akkurat hvor disse «brødre» (og søstre!) kommer til å bosette er det ikke lett å spå. Men Sverige har jo få fjell og ingen fjorder. Jeg hører at svensker liker seg dårlig på Vestlandet, for mye fjell, regn og dialekter de ikke forstår. Trolig vil svenskene slå seg ned langs Oslofjorden, hvor språket er likere det svenske, og hvor det bare er kort vei hjem til mammas kjøttboller.

De som blir værende, er nok ikke nødvendigvis party-svenskene som kom hit som et alternativ til Ibiza, men heller de som kom fordi de har norske aner, eller av kjærlighet til en eller annen heldig nordmann. Bør vi gjøre noe for å tilrettelegge forholdene slik at flere svensker blir? Ja, absolutt, men hvorfor stopp ved utlendingene?

Hjelp familiestiftene

Burde ikke all ungdom som etablerer seg få hjelp fra det offentlige? Er det noe norske politikere har neglisjert i senere år er det jo ungdom som etablerer seg og stifter familie. Det mest grelle eksemplet, er de strenge krav til boliglån som i praksis tvinger nystiftede familier uten pappapenger ut i leiemarkedene.

Dette til tross for at ingen ser noen fare for at ungdommene ikke vil gjøre opp for seg. Nei, vi må ta hensyn til at grossererne kunne lide, hvis ungdom med for mye lån skulle kutte sitt forbruk ved et tilbakeslag i boligmarkedene.

Norske ungdommer er også den eneste gruppen som systematisk taper på arbeidsinnvandringen, der de utkonkurreres av ivrige svensker i servicebransjene.

Etableringstilskudd

I mitt hode er det langt viktigere å investere i småbarnsfamiliers ved og vel, enn det er å bygge enda flere tunneler i dalstrøkene. Dette trenger ikke være distriktsfiendtlige tanker. Unge familier av alle slag burde få etableringstilskudd hvor enn de måtte slå seg ned, men med en bonus til dem som tar grisgrendte deler av landet i bruk.

02.12.2013