Gode intensjoner, lite trøkk

Kommuneplanen for Oslo og boligbygging er noe av det konsernsjef Martin Mæland tar for seg i OBOS-bladet nummer ni.

En illustrasjon av en byggeplass

Stort boligbehov

I Oslo kommunes forslag til kommuneplan anslår kommunen selv at det er behov for 100 000 nye boliger fram mot 2030. De siste femten årene er det bygget 40 000 nye boliger. Det må altså bygges to og en halv ganger så mange boliger de neste femten årene som vi har gjort de siste femten.

I forslaget til kommuneplan angir byrådet at det finnes arealer til å bygge knappe 150 000 innenfor byensgrenser. Det høres fint ut, men det i seg selv betyr ikke at det faktisk blir bygget flere boliger.

Vanskeligere boligbygging

Vi er ikke i tvil om at fagetaten og byrådet har de beste intensjoner. Men planen har bommet på flere vesentlige forhold. Forslaget til ny kommuneplan vil dessverre ikke bidra til at det blir lettere å bygge de nye boligene som Oslo kommune selv anslår det er behov for. Mange av forslagene er stikk i strid med signaler om forenklinger som har kommet fra regjeringen.

Obligatorisk fellesplanlegging rundt kollektivknutepunkter er svært tidkrevende og vil føre til at utviklingsprosesser stanser opp. Oslo trenger bygging på mange ulike steder samtidig. Utbygging av enkeltprosjekter som ikke hemmes av store planprosesser er helt avgjørende.

Begreper som «områdeutnyttelse» skaper usikkerhet om hvordan utbyggere kan utnytte tomtene sine og øker risikoen ved å kjøpe tomter fordi det blir fullstendig uforutsigbart hva som kan bygges på den enkelte tomt.

Kravene til utomhusområder vil gjøre boligbyggingen vesentlig dyrere og faktisk også kunne hindre den. Restriksjoner på byggehøyder til 30 meter er i praksis et forbud mot å bygge høyere enn ti etasjer på kollektivknutepunkter og utviklingsområder, og vil gjøredet vanskeligere å bygge høyere og tettere på steder der dette vil være nødvendig, som for eksempel i Middelthunsgate på Majorstuen i Oslo.

Mer styring, mindre skjønn

Som utbygger trenger OBOS forutsigbarhet. Vi vil vite hvilken retning byen ønskes utviklet i, hvilke utbyggingsområder som skal prioriteres, i hvilken rekkefølge, hvor det skal fortettes og hvor mye. Og når vi kan forvente at boligbygging prioriteres foran andre viktige hensyn og hva skal vi bidra med av finansiering til infrastrukturtiltak?

Byggehøyder på kun 30 meter på kollektivknutepunkter er lite offensivt. Vi ønsker en minsteutnyttelse på tomter i knutepunkter i stedet for å stille krav om fellesplanlegging og områdeutnyttelse. OBOS mener at politikerne må ta føringen.

Politikerne må tørre å gjøre det som er uttalt og ikke legge opp til omkamper. I tillegg mener vi at saksbehandlernes mulighet til å utøve skjønn og til å mene mye om arkitektur, byggehøyder osv., gir lite forutsigbar saksbehandling og mer tidkrevende og dyrere byggesaksprosesser.

Infrastruktur er viktig

Staten må i større grad bidra til infrastrukturutbygging i Oslo-området for å gjøre flere tomter attraktive. Fremdriften både på vei og bane, og ikke minst den svært viktige Fornebubanen, lider under uklar ansvarsfordeling mellom stat, fylke og kommuner. Kanskje har vi noe å lære av svenskene?

Den svenske regjeringen har påtatt seg en pådriverrolle i å få til en historisk infrastrukturutbygging i Stockholm, nettopp for å møte befolkningsvekst og mangel på boliger. Nabokommunene til Stockholm har forpliktet seg til å bygge 19 nye kilometer tunnelbane, ni nye tunnelbanestasjoner og 78 000 nye boliger fram mot 2030.

Tunnelbanestrekningene vil stå ferdig i 2025, tolv år fra regjeringens forhandler ble utnevnt. Hvor lenge skal vi holde på med Fornebubanen?

Klarere prioriteringer

OBOS mener at kommuneplanen for Oslo er full av gode intensjoner, men med vår erfaring innen boligbygging gjennom over 80 år vet vi at gode intensjoner ikke holder. Det trengs større krefter, mer tydelighet og klarere prioriteringer for at 100 000 nye boliger skal se dagens lys i Oslo innen år 2030. 

Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.

 

 

 

(Illustrasjon: Colourbox.com)

10.12.2014