Hovedstadsdrømmer

Vi har i dag ingen koordinert satsing på å lage gode samferdels-, bolig- og byplaner for hovedstadsregionen, dosert for de om lag to millioner mennesker som ventes å bo langs Oslo-fjorden i 2050. Men Jan Ludvig Andreassen har en drøm, og i OBOS-bladets utg nr 3 skriver han mer om dette.

Flyfoto over Etterstad mot sentrum. Her skal OBOS bygge Etterstadtoppen - et prosjekt bestående av en blokk med 38 leiligheter. Salgsstart 29.august 2012

Dagdrømmer om byintegrasjon

Jeg har en dagdrøm. Tenk om vi tok i bruk alle tilgjengelige ressurser og sørget for at folk fra Halden – via Hamar – og ned til Horten – var forbundet av en samlende, visjonær innsats. Alle byer burde integreres best mulig. Kanskje kunne vi bygge motorveier i tunnel på kryss og tvers av Oslofjorden?

Husk at vi i løpet av de neste ti årene trolig vil både ha hydrogenbiler og førerløse kjøretøy som driver transport døgnet rundt, sju dager i uken. I slike grandiose planer inngår selvfølgelig både Ringeriks-, Fornebu- og Follo-bane.

Boliger, parker, skoler og ulike næringsbygg kunne bygges litt om hverandre med god logistikk til de fl este gjøremål. En velfungerende by, er en hvor du kan løse dine daglige behov ved å ta beina fatt.

Vestlandske dimesjoner?

Regningen for en storstilt og helhetlig satsing ville sikkert passere et par hundre milliarder kroner og sette alle lovede Oslo-pakker litt i skyggen. Per hode vil man da begynne å nærme seg vestlandske dimensjoner på samferdselssatsingene.

«Ferjefritt Vestand» er jo anslått til 100 milliarder kroner. Ikke det at noen bryr seg hva det koster – Vestlandet må bli ferjefritt! Nei, man må ikke kreve for mye her på Østlandet. Fornebu- og Ringeriksbane som ble lovet for 20 år siden må skytes ut i det blå, det o­ffentlige har jo øyer i andre landsdeler å tenke på.

Storbyproblemer

I dag har vi stykkevis og delte planer, som kan gjøre mer skade enn gavn. Vi utbedrer nye veistumper som slipper bilene litt raskere frem til hovedstadens mange korkede inngangsporter. Innfartsårer der bilene gjerne står musestille i rushtiden. Det blir litt som å øke inntaket av pizza og brus i en mage som allerede lider av fordøyelsesbesvær.

De trafikale problemene blir større, ikke mindre, av at veiene inn til Oslo blir bredere og finere, uten at veinettet nærmere sentrum utbedres. Det hadde vært mulig, men er selvfølgelig utenkelig, å lette trykket på hovedstaden ved å flytte arbeidsplasser ut av bykjernen. Regjeringskvartalet, må du forstå, skal bygges på en av verdens dyreste tomter. Nasjonale monumenter og muséer må selvfølgelig være i gangavstand til Karl Johan.

Drømmen om Hamar

I mine drømmer derimot, kunne vårt terrorutsatte Storting og utbombede regjeringskvartal flyttes ut av hovedstaden og opp mot Hamar-Gjøvik, der det allerede i dag ligger skinner. Jernbanelinjer som ikke akkurat er flittig i bruk – en normal gråværs tirsdag.

Det å plassere flyktninger eller store internasjonale arrangement i en allerede overbefolket by, er heller ikke akkurat en måte å lette på køene langs våre veier, eller bedre boligtilbudet til de innfødte. Det er i det hele tatt så mange løpende ønsker som distraherer, når vedtakene om byutvikling skal fattes.Den langsiktige og helhetlige tenkingen uteblir. Vi får det bare ikke til. Det er derfor det er lov å drømme.

Jan Ludvig Andreassen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Sjefsøkonom i Eika-Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland.

15.04.2014