Hva skjer i boligmarkedet?

– Selv om renten har ligget på et lavt og stabilt nivå de siste årene og lønnsutviklingen har vært god, er det likevel forståelig at det ett sted går en smertegrense for hvor mye det er mulig for en vanlig husholdning å betale for en bolig. Antagelig er vi nå i nærheten av den smertegrensen., skriver konsernsjef Martin Mæland i OBOS-bladet nr. 9.

Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. Han er utdannet sosialøkonom fra Univeristetet i Oslo og har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.

Neppe varig prisfall

Avisene har den siste tiden vært fulle av oppslag om at boligprisene faller. Og det er riktig. I september og oktober (novembertallene var ikke klare da denne lederen ble skrevet) sank prisene mer enn det som har vært vanlig når boligprisene korrigerer seg.

Per 1. november var bruktboligprisene på praktisk talt samme nivå som for 12 måneder siden. Men også i fjor sank boligprisene i september og oktober. I fjor sank prisene med 2 prosent i løpet av disse to høstmånedene, mens de i år har sunket med 6,4 prosent.

Hvis boligprisene fortsetter å synke i november og desember vil boligprisene i disse månedene bli lavere enn ett år tidligere. Vi holder det ikke for usannsynlig at det kan skje. Vi har imidlertid vondt for å tro at prisfallet vil bli kraftig og langvarig.

Forrige gang prisene sank til et nivå som var lavere enn 12 måneder tidligere var i november 2007. Da var vi på god vei inn i finanskrisen. Norges Bank hadde da, på grunn av den høykonjunkturen landet var i, satt opp renten mange ganger, fra 1,75 prosent i 2004 til 5 prosent i september 2007. Norges Bank så nok heller ikke hva som var i gjære og fortsatte å øke rentene selv om boligprisene falt helt frem til juni 2008, da styringsrenten nådde 5,75 prosent, en renteøkning på hele 4 prosentpoeng på litt over tre år.

Nær smertegrensen

Vi ser ikke for oss at vi står foran en lignende situasjon nå. Det er mer sannsynlig at renten går ned til neste år enn at den går opp. Lønnsoppgjørene har de siste årene vært gode og arbeidsledigheten er lav. Vi må likevel ta inn over oss at boligprisene nå er blitt svært høye.

Mens boligprisene, som nådde sin topp i april 2007, var på 32 000 kroner per kvm, var pristoppen i august i år på over 43 600 kroner. Under finanskrisen sank boligprisene fra 32 000 til 26 000 kr per kvm i desember 2008. Vi har således hatt en svært sterk prisstigning de foregående snart fem årene. Selv om renten har ligget på et lavt og stabilt nivå de siste årene og lønnsutviklingen har vært god, er det likevel forståelig at det ett sted går en smertegrense for hvor mye det er mulig for en vanlig husholdning å betale for en bolig.

Antagelig er vi nå i nærheten av den smertegrensen. Dette merker vi ved at det er færre på visning og at nyboligsalget går tregere. Men det er svært lite som tyder på at vi står foran en ny finanskrise.

Sunn utflating

 At vi nå får en mindre nedgang i boligprisene og deretter en utflating, fulgt av en lavere prisstigning i årene fremover enn det vi tidligere har sett, vil bare være sunt. Dette gjør at vi som er boligutviklere og våre entreprenører, som bygger for oss, må få byggekostnadene tilbake på et nivå som gjør at etterspørselen kommer tilbake.

Det underliggende behovet for nye boliger i alle de store byene i Norge er antatt å være stort. Befolkningsprognosene viser for eksempel at Oslo kan komme til å vokse med 50prosent på 30 år (befolkningstilveksten har ligget over denne trenden de siste syv til åtte årene).

Da må det bygges mange boliger for å skaffe folk tak over hodet. Det er således intet som tyder på at vi står foran noe krakk i boligmarkedet, men snarere at vi får en sunn utflating av boligprisene.

16.11.2013