Krangelen om byen

–Drabantbyen er lett, sier Gro Sandkjær Hanssen.

Hun er statsviter og samfunnsforsker ved Norsk institutt for by­ og region­forskning ved Oslo Met, og har blant annet skrevet bok om den kompakte byutviklingen.

– Når du bygger en drabantby, er ut­gangspunktet ofte jomfruelig mark, og det er få hensyn å ta. Fra 90-­tallet og fremover har vi derimot konsentrert ut­ byggingen rundt kollektivknutepunkte­ne. Nasjonale styringsdokumenter blir tydeligere og tydeligere på at fremtidig utbyggingsmønster skal være å fortette, forteller Hanssen.

Alt i ett

Mens drabantbyene la opp til at man ar­beidet i sentrum, mens hjemmet og lokal­miljøet ditt var et annet sted, har trenden gått i retning av at du skal ha hele verden på ett sted. Det er dette som kalles «den kompakte by». Man skulle kanskje tro  at det ble mindre konflikter av å bygge steder der det er bygget mye fra før, men i virkeligheten er det omvendt.

– Konfliktbildet blir mer spent av den kompakte byen, sier Hanssen.

– Det er så mange hensyn å ta, og det blir en kamp mellom de ulike interessene. Fordi det er mindre plass, er det naturlig at du får mer konflikt. Det er mye som står på spill, og man er redd for å miste de kvalitetene som allerede finnes.

Steile fronter

I Bergen er prosjektdirektør Jorunn Ner­heim midt oppe i akkurat dette. OBOS har kjøpt den såkalte Neumanntomten ved sjøen i et historisk område i Sandviken. I dag ligger det blant annet et byggevare­ firma her, og i Bergen kommunes forslag til områdeplan er det et viktig poeng at utbyggingen skal gi folk tilgang til sjøen.

«Hovedintensjonen med planarbeidet er å forsterke et lokalt sentrum i Sandviken med utgangspunkt i Sandvikstorget, samt å avklare arealbruken på Kristiansholm. Samtidig skal det tilrettelegges for bedre sjøtilkomst for allmennheten» står det  i planen.

Men det har på ingen måte vært nok til å berolige naboene.

–Det er mye engasjement i denne saken. Facebookgrupper og dør­til­dør­-aksjon, forteller Jorunn Nerheim.

– Det er ikke rart at folk blir følelses­messig engasjert. Dette berører dem di­rekte, det berører folks bolig. Ny utbyg­ging vil kanskje gjøre at de ikke får den samme utsikten som de har nå, eller de er bekymret for lyset.

NYE BØLGER: Den planlagte utbyggingen i Sandviken i Bergen har skapt mange protester. Foto: Per Ottesen

Mangler tillit

Nylig ble det arrangert åpent møte om planene i Sandviken. Her redegjorde kommunen for hva de vil oppnå. Man tar sikte på å gjenskape det gamle sentrum i bydelen og revitalisere Sandvik­storget. Kristiansholm, en landfast hol­me i tilknytning til tomten, er regulert til kommunalt friareal, og skal rustes opp med strand og badeplass.

Men mange deltakere på møtet trodde ikke noe på det som ble sagt. Mange er red­de for at disse tingene aldri vil bli realisert.

– Hva tror du det kommer av?

– Det har nok med dårlige erfaringer å gjøre. Det er mangel på tillit mellom det offentlige, interessegrupper og utbyggere.­ Det er noe vi må ta på alvor. Vi må jobbe for å skape den tilliten. Være åpne, lytte og prøve å sette oss inn i deres ståsted, sier Nerheim.

Konfliktbildet blir mer spent av den kompakte byen.

Innovativt

I 2019 er Oslo europeisk miljøhovedstad, og OBOS fyller 90 år. To gode grunner til å finne på noe litt utenom det vanlige, tenkte OBOS, og resultatet blir Oen – en spektakulær, sirkelformet plusshus­blokk med cirka 150 leiligheter, midt i OBOS­-land på Ammerud, øst i Oslo.

– Dette prosjektet fikk medieomtale tidlig, og beboere og velforeninger enga­sjerte seg allerede før planoppstart, for­teller prosjektsjef Einar Thorsrud.

Einar Thorsrud har jobbet i OBOS siden 2012 og har stått i mange utbyggingsdiskusjoner.

– Men denne gangen ble jeg faktisk overrasket over at det i det hele tatt kom negative reaksjoner. Oen er et veldig flott prosjekt, et ikonisk bygg som spiller på lag med fremtiden. Jeg tror folk vil bli stolte av å ha det i nabolaget. 

Bygget er ikke spesielt høyt, så høyden har ikke vært en stor del av diskusjonen denne gangen. Men en av innvendingene som kom tidlig, var sammensetningen av leiligheter.

– De første skissene som ble presentert var uferdige og noen mente det var for mange små leiligheter i prosjektet. Etter dette har det blitt noen færre leiligheter, og det er nå lagt opp til flere store familie­ boliger. Nå får vi en fin balanse mellom stort og smått, sier Thorsrud.

Pengene

En kommentar som går igjen, både i kom­mentarfeltet på sosiale medier, i kro­nikker og debatter, er at OBOS og andre store utbyggere bare bryr seg om penge­ne og at ingenting annet betyr noe. Forsker Gro Sandkjær Hanssen mener det er en uberettiget frykt.

– Det er ikke grunn til å tro at de bare tenker på penger. Vi ser flere tegn til at store utbyggeraktører i større grad opp­ fatter det de driver med som samfunns­utvikling, ikke kun eiendomsutvikling, sier Hanssen.

Samtidig er hun tydelig på at utbyggere kan gjøre mer for å forebygge de steile konfliktene.

– En god prosess kan forebygge mistenksomhet.­ For å få liv i byen må de som skal skape dette livet bli spurt! De som skal bo der det bygges må også få slippe til. Og man må vise at man lytter.

Når man først har havnet i et krast og uforsonlig ordskifte, kan det være vanskelig å finne sammen igjen.

– De som roper høyt er gjerne veldig konserverende. Ofte skjer dette sent i pro­sessen, når prosjektet egentlig er idemes­sig klart. Det er i starten man kan få til et samarbeid, i den kreative fasen hvor pro­sjektet tegnes og utformes, sier Hanssen.

NYSKAPENDE: Oen er et spektakulært prosjekt på Ammerud i Oslo. Foto: Tegmark

Demokratiet

Stort sett er det bare hvert fjerde år nord­menn har muligheten til å direkte påvirke beslutningstakerne. Mellom valgene er det mindre av sånt. Utbyggingsspørsmål er ett av få unntak hvor plan­- og bygningsloven gir innbyggerne rett til å medvirke.

– Grunnen til det, er at dette angår folk der de bor, der de lever livet sitt. Er du borger i et demokrati skal du kunne påvirke omgivelsene dine. Det er viktig at innbyggerne føler dette medborger­ skapet, forklarer Hanssen.

Men det er ikke bare hensynet til demo­kratiet og loven som er grunnen til at folk skal bli hørt. Å slippe til stemmer fra nær­miljøet, gjør også prosjektene bedre.

– Man må finne ut hva beboerne tren­ger, og hva er de redde for å miste. Hva skal prosjektet tilføre, og hvordan skal man unngå å forringe det som allerede finnes? Mangler det en kafé? En ballbinge? Man må hente ut den tause kunnskapen, sier Hanssen. 

– Betyr det at debatten om høyde egentlig er en avsporing?

– Absolutt ikke! Hvis sola blir borte, fun­gerer ikke møteplassene. Og da forsvinner fellesskapet. For utbyggerne er høyde et bunnlinjespørsmål, men det kan ikke bare være det. Man må spørre seg hva gjør høy­ den med akkurat dette borettslaget, disse fellesområdene, i dette området, i denne bydelen. Høyde er kjempeviktig.

Det er mangel på tillit mellom det offentlige, interessegrupper og ut­byggere. Det er noe vi må ta på alvor. 

Bærekraft

Ifølge Hanssen fungerer samspillet mel­lom politikere og utbyggere fint, fordi den kompakte byen er bærekraftig både øko­nomisk og i et klimaperspektiv. Det passer utbyggerne godt.

– Men man må også ivareta den sosial bærekraft i den tette bebyggelsen. Hva sikrer god folkehelse i en kompakt by?

Det trenger ikke være negativt å bo tett, ifølge Hanssen, det kan til og med føre til bedre folkehelse. Men hva må til?

– Det skjer ikke automatisk. Møteplas­sene må være der, ikke bare fysisk, men sosialt. Det er det man kaller «livet mel­lom husene». Men det livet er noe annet i en kompakt by enn i drabantbyen. Utbyg­gerne jobber masse med hvordan de kan skape disse møteplassene, sier Hanssen.

Det Gro Sandkjær Hanssen savner mest, er det hun kaller veving. Prosjekter som skal knytte byen sammen og blir til en del av noe større. Mangfoldet, både i befolkningen og i aktiviteter, må sikres. Utbyggerne må gå inn i et større fellesskap og heve bokvaliteten, mener Hanssen. På den måten kan man forebygge ensomhet, barnefedme og annen uhelse, og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. 

– Men da må man hente inn kunnskap. Omgivelsene er en ressurs som prosjekt­utviklerne skal gjøre bedre.

Gir tilbake

Prosjektdirektør Nerheim i Bergen er sterk i troen på at resultatet i Sandviken vil bli veldig bra til slutt. Sammen med arkitektene ser OBOS nå på utfordringene rundt akkurat dette prosjektet.

– Vi jobber blant annet med å ta ned høydene på byggene, omfordele volum og se hva vi kan få til i en noe mindre skala. Jeg føler vi er godt i gang med ar­beidet med disse problemstillingene, så jeg er litt roligere enn jeg ellers ville vært, sier Nerheim.

Prosjektsjef Einar Thorsrud i Oslo skjøn­ner at folk både reagerer og kan være kri­tiske når store prosjekter settes i gang, men understreker at OBOS ønsker å se det store bildet.

– Som storutbygger skal vi gi noe til­bake, sier han.

– Vi har et spesielt ansvar for å skape gode omgivelser og bidra til noe positivt. Vi har et livstidsløp for våre prosjekter, og den rollen er vi bevisste på når vi plan­legger. Det vi bygger, skal stå der for alltid.