Nøkkelen til egen bolig

Høy lønn, samboer og velstående foreldre kan være nøkkelen for å komme inn på boligmarkedet. Men politikerne kan også låse opp stengte dører. OBOS har ønskelisten klar.

Daniel Siraj, konserndirektør for boligutvikling og eiendomsmegling i OBOS.
Daniel Siraj, konserndirektør for boligutvikling og eiendomsmegling i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Er du førstegangskjøper, singel og uten egenkapital? En sykepleier i denne situasjonen har ingen sjanse til å få kjøpt seg en leilighet på 40 kvadratmeter i hovedstaden, eller i mange andre pressområder. Det samme gjelder andre som tjener under 556000 kroner, som er lønna du bør ha for å få låne 1,7 millioner kroner. Regnestykket er basert på at en liten toroms koster rundt to millioner kroner i Oslo. I tillegg til lånet kreves 300 000 kroner i egenkapital.

– Løsningen blir å skaffe seg rike foreldre eller kjæreste med penger på bok. Men vi har også andre forslag, sier konserndirektør Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

Han mener det er rekke tiltak den nye regjeringen kan bidra med for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. Her er noen forslag:

Redusere kravet til egenkapital og styrke BSU-ordningen

Kravet til 15 prosent egenkapital gjør at mange unge med god betalingsevne ikke får lån. De som ikke får drahjelp av foreldrene, sliter med å skaffe nok egenkapital. De tvinges inn på leiemarkedet, og de sosiale forskjellene øker. BSU-beløpet bør økes til maks 300 000 kroner, fradragssatsen fra 20 til 28 prosent, og årlig sparebeløp til 25 000 kroner.

Staten kan gi lån

Staten kan bidra med lån for å hjelpe de med fast inntekt, men manglende egenkapital inn på boligmarkedet, som i dagens startlånordning. Økte rammer til Husbanken kan også bidra til boligbyggingen.

Få på plass en egen boligminister

Ansvaret for boligpolitikken, inklusive hele planog bygningsloven, Husbanken osv. bør samles i ett departement. Da blir ansvaret for statlig bidrag til boligbygging klart og tydelig.

Forenkle byggeforskriftene

Dagens tekniske forskrift stiller en rekke krav som i sum har gjort det dyrere å bygge nye boliger. Mange av disse kravene bør fjernes eller endres. Kravet til tilgjengelighet i alle nye boliger er et eksempel på noe som øker kostnadene ved boligbygging.

Mindre byråkrati og enklere regler

Plan- og byggesaksprosessen bør forenkles vesentlig, og det må gis mindre mulighet for innsigelser fra ulike instanser. Det vil bidra til en raskere og mer forutsigbar utbygging.

Mer og bedre kollektivtransport

En nøkkelfaktor for boligbyggingen er utbygging av kollektivnettet. Bybanen i Bergen er et eksempel på hvordan nye områder har blitt aktuelle for bedrifter og boligbyggere i takt med forlengelse av banen. Fornebubanen vil ha mye å siffor utbygging langs traséen, og i tillegg vil den bidra til å avlaste E18. Dobbeltspor for jernbanen i det såkalte Intercity-trianglet er også viktig. Dette vil avlaste pressområder og ha mye å si for boligmarkedet i fremtiden.

Kommuner med høy boligbygging bør belønnes gjennom skattesystemet

Befolkningsvekst koster kommunene dyrt på grunn av krav til skoler, barnehager, eldreomsorg og annen infrastruktur. Dermed er det en del kommuner som kvier seg for å tillate nye boligprosjekter. OBOS mener at kommunens inntektssystem bør endres slik at kommuner med høy befolkningsvekst belønnes, og at det stimuleres til økt boligbygging. Utbyggingsavtaler med finansiering av sosial infrastruktur bør kun tillates der det er av regional eller nasjonal betydning at slike avtaler kommer på plass, som for eksempel på Fornebu.

Bygge høyrere og tettere

Rikspolitiske retningslinjer for økt boligbygging må på plass. OBOS mener det kan bygges høyere og tettere i en rekke områder enn det som er tillatt i dag. Det vil gi flere boliger og er også miljøvennlig. De fleste politikere sier at de ønsker økt boligbygging ved kollektivknutepunkter. Samtidig er det mange som stemmer ned utbyggernes forslag til høyere utnytting på slike tomter, og statlige instanser som for eksempel Riksantikvaren, miljøverninteresser og Statens vegvesen legger hindringer i veien for dette gjennom innsigelser. Staten bør komme med rikspolitiske retningslinjer for økt boligbygging som møter denne utfordringen.

Gi boligbyggerne en pause fra nye byggeregler i neste stortingsperiode

Det blir sjelden billigere boliger av til stadighet å komme med nye krav og påbud. De siste årene har mengden nye tekniske krav økt dramatisk – med store økninger i byggekostnadene og liten vurdering av de langsiktige konsekvensene for bokvalitet og kostnader. Boligbyggerne må i neste stortingsperiode få anledning til å lære og evaluere nye byggeregler, slik at kostnadene kan reduseres og kvaliteten sikres.

07.10.2013