OBOS bidrar – dette er våre tiltak

Informasjon til medlemmer og kunder

Norge og verden er nå inne i krevende tider. OBOS skal bidra i den nasjonale dugnaden og vi gjør det vi kan for å være i normal drift. Vi har derfor satt inn en rekke tiltak for å beskytte våre medlemmer, samarbeidspartnere, kunder og ansatte fra smitte.

Dette er våre tiltak
Lukk

OBOS-prisene opp 1,9 prosent

Koronakrisen har de siste månedene i liten grad påvirket bruktboligmarkedet. I mai gikk OBOS-prisene opp 1,1 prosent i Oslo. På landsbasis var oppgangen 1,9 prosent.

2. juni 2020
Foto: Nadia Frantsen
Foto: Nadia Frantsen

Etter at boligprisene falt i mars, har OBOS-markedet tatt seg opp de to siste månedene.

– Prisoppgangen i mai er større enn normalt, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

– I snitt har maiprisene steget med 0,7 prosent i perioden 2004 til 2019. Det gjorde de også i fjor. Utviklingen tyder på at boligprisene fortsatt holder seg oppe til tross for den ekstraordinære situasjonen vi er i. Det ser ut til at krisen først og fremst har gitt lavere aktivitet. Aktiviteten er ned fra mai i fjor, men likevel på et relativt høyt nivå sett i lys av smitteverntiltak og høy arbeidsledighet, sier hun.

Prisoppgangen i mai betyr at kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet er 65 904 kroner. En brukt OBOS-bolig i Oslo-området koster nå 4,4 prosent mer enn i mai i fjor. Kvadratmeterprisen på landsbasis er 57 588 kroner. Det er 4,0 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Færre salg i mai

Mai er normalt en måned hvor mange selger og kjøper bolig. Det har også vært en økning i antall transaksjoner fra april til mai i år, men omsetningen har falt noe sammenlignet med i fjor. Det ble omsatt 477 boliger i Oslo i mai i år, mot 606 i fjor da omsetningsvolumet var rekordhøyt. Sammenlignet med antall omsetninger i snitt i mai i perioden 2016-2019, var det 12 prosent færre omsetninger i mai i år.

Tror på stabilt marked

Monsvold tror aktiviteten i boligmarkedet vil holde seg stabil hvis norsk økonomi går mot en normalisering utover høsten med nedgang i ledigheten og fortsatt lettelser i smitteverntiltakene:

– Vi kan få et mindre boligprisfall utover høsten, noe som er normalt. Men vi tror ikke på et kraftig og langvarig fall, sier sjeføkonomen.

Hun understreker at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvordan norsk økonomi og boligmarkedet vil utvikle seg fremover. Høyere ledighet enn vi har vært vant med, svak lønnsvekst og flere boliger til salgs kan gi prisfall. Svært lav lånerente og en oppmyking i boliglånsforskriften trekker i motsatt retning.

Monsvold påpeker at de fleste vil beholde jobb og inntekt. Og de som har lån, vil få mer å rutte med. Mange vil dermed kunne låne og betale mer for en bolig. For et boliglån på 4 millioner kroner med nedbetalingstid på 30 år, vil reduksjon i renten fra 3 til 1,5 prosent gi vel 2 300 kroner mindre å betale ned på lånet i måneden når det tas hensyn til rentefradraget på skatten.  Det vil veie godt opp for lavere lønnsvekst.   

Færre nybygde boliger

Hans Anders Skjølberg, daglig leder av OBOS eiendomsmeglere sier prisoppgangen for brukte OBOS-boliger de to siste månedene stemmer godt overens med rapportene han får fra meglerne: 

– Tallene for mai er sterke med tanke på situasjonen vi har vært i denne våren. Markedet var tilbake etter påske og har fortsatt å fungere. Kombinasjonen av lav rente og at tilbudet ikke har vært så høyt som i fjor, har ført til at de fleste får solgt rundt prisantydning. Dette er så langt først og fremst en helsekrise, ikke en finanskrise. Vi skal ikke glemme at de fleste flytter av behov, ikke for å investere. At det nå blir færre nyboliger i markedet en periode fremover, vil normalt medføre nytt prispress i Oslo-området, sier Skjølberg.

Det var i fjor en markant nedgang i nybyggingen i Oslo, en trend som ble forsterket da koronakrisen kom. Dette vil også føre til lavere bruktboligtilbud, da færre skal selge bruktboligen for å overta en ny bolig. Det vil kunne dempe et mulig prisfall i Oslo-området.

– Salget av nye OBOS-boliger har tatt seg opp de siste ukene, men er fremdeles svakere enn før koronapandemien, spesielt i hovedstadsområdet, sier Monsvold.