OBOS satser på energivennlige boliger

OBOS har i over 30 år arbeidet med å bygge energivennlige boliger.

Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. Han er utdannet sosialøkonom fra Univeristetet i Oslo og har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.
Martin Mæland er konsernsjef i OBOS. Han er utdannet sosialøkonom fra Univeristetet i Oslo og har vært konsernsjef i OBOS siden 1983.

Teksten er hentet fra konsernsjef Martin Mælands leder i OBOS-bladet nr. 8, 2013.

Vi har jobbet med energiøkonomisering i eksisterende borettslag og sameier og vi har utviklet stadig mer energivennlige nye boliger. Det måtte litt individuell overbevisning for å få våre planleggere på tidlig 1980-tall til å gå over fra «solidarisk energipolitikk» der alle skulle betale det samme for energien, til individuell måling av energiforbruket og bedre isolerte boliger.

OBOS var (gjennom vårt selskap OBOS Prosjekt AS) et av de første firmaene i landet som hadde autoriserte rådgivere innen energiøkonomisering.

Sparer stort

I løpet av de siste 30 årene har vi bistått bortimot 50 000 leiligheter i borettslag og sameier med rehabiliteringsarbeider kombinert med mer eller mindre omfattende energiøkonomiseringstiltak. Vi har regnet ut at borettslagene har spart strøm tilsvarende en tredel av et Alta-kraftverk eller 160 GWh på dette enøkarbeidet. Et viktig arbeid har også vært å fase ut gamle, forurensende og lite energivennlige oljefyringsanlegg.

I forkant

OBOS har også ligget foran når det gjelder å lage energivennlige nye bygninger, både boliger og næringsbygg. Vi har bygget en rekke borettslag og sameier som har ligget foran sin tid i å være energiog miljøvennlige. Lambertseter senter var også landets mest energivennlige kjøpesenter da det åpnet for to år siden. I tillegg til de forsøkene vi selv har gjort for å ligge foran i utviklingen, har byggeforskriftene gitt oss stadig bedre og mer miljøvennlige boliger. Tidvis har kanskje forbedringene også kostet mer enn de har smakt, i hvert fall med de historisk sett lave energiprisene som vi har hatt i Norge. Men skal vi redusere CO2-utslippene og unngå klimakrise, er det antagelig bedre enn at man av og til har gått for fort fram enn det motsatte.

Passivhus

I fjor ferdigstilte OBOS det første store prosjektet med passivhus i Norge. Her brukes solvarme og jordvarme til oppvarming av vann til oppvarming og tappevann. Både strømforbruket og det totale energiforbruket er meget lavt, om lag 80 kWh per kvadratmeter. Dette er mellom halvparten og en tredjedel av normalt energiforbruk i en bolig. OBOS har nå to nye prosjekter med passivhus under bygging.

Vi ser at dagens regler for passivhus er litt merkelige, men det går seg forhåpentligvis til etter hvert. Myndighetene har varslet at alle nye boliger om få år skal ha passivhusstandard. Man vil imidlertid jobbe videre med hvordan denne passivhusstandarden skal være. Det er fornuftig, og vi håper at byggebransjen blir tatt med på råd.

Meningsløs fjernvarme

Når man bruker både solvarme og jordvarme for å varme opp vann som brukes både til varmtvann og oppvarming trenger man ikke mye tilskudd fra andre varmekilder. Ikke en gang om vinteren. I dag er det et påbud fra myndighetene om at alle nye bygg skal oppføres med fjernvarme og radiatorer som oppvarmingskilde. Dette blir mer og mer meningsløst ettersom energiforbruket synker og stadig mer av varmen kan hentes fra sol- og jordvarme.

Det vil derfor føre både til unødvendig dyre boliger, energisløsing og sløsing med samfunnets ressurser å pålegge alle fremtidige bygg å bli tilknyttet fjernvarmenettet. Her har den nye regjeringen en kjapp gevinst å hente.

04.11.2013