To gode eierformer

Les Martin Mælands leder i OBOS-bladet nr. 1 2013 om borettslag og sameier.

Martin Mæland, konsernsjef i OBOS.

I Norge har vi to forskjellige hovedmåter å organisere det å eie og å bo sammen på i en blokk eller i et rekkehusområde, borettslag eller eierseksjonssameier. I begge tilfeller eier man selv sin egen bolig, selv om begrepet selveierboliger fortsatt brukes noe feilaktig om kun den sistnevnte av de to eierformene.

Mest borettslag

OBOS har gjennom sin historie hovedsaklig bygget borettslagsboliger, men har også med stor suksess bygget boligsameier. I for eksempel Pilestredet Park og på Sjølyststranda er det bygget både borettslag og sameier. Også i Kronstadparken i Bergen vil det bli en blanding av de to eierformene.

Muligheter for utleie

Brukereie er et av hovedprinsippene i et borettslag. Det betyr at i et borettslag skal den som eier leiligheten være den som bor den. Mange opplever at det er mye utleie i boligsameier. I sameier er det mange som investerer i leiligheter for å leie dem ut. Dette får ofte den følge at mange sameier får preg av å være leiegårder, med alt som det innebærer. Selv om det er begrensinger på utleie i borettslag er det allikevel fullt mulig å leie boligen ut i maksimum to perioder på tre år av gangen, dersom livssituasjonen krever det. Du kan også uten videre leie ut borettslagsboligen din til dine barn eller barnebarn.

Forskjeller i finansieringen

Måten å finansiere en bolig i et borettslag er som regel annerledes enn i et sameie. Når du kjøper en eierseksjonsleilighet i et sameie må du som kjøper selv skaffe til veie hele kjøpesummen. Slik kan det også gjøres i borettslag, men som regel er borettslagsleiligheter finansiert med en del som kjøperen skaffer til veie selv, innskuddet, og en del som består av et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, fellesgjelden. Som regel har dette felleslånet en gunstig rente. For de som ønsker å nedbetale hele eller deler av sin andel av fellesgjelden, har OBOS gjennom mange år hatt en ordning med individuell nedbetaling av fellesgjeld, kalt IN-ordning.

OBOS garanterer

Å kjøpe borettslagsleilighet i OBOS er ekstra trygt fordi OBOS garanterer for borettslagenes finanskostnader og fellesutgifter, både avdrag og renter på felleslånet og utgiftene til plenklipping, snømåking osv. Den første i hver måned setter OBOS inn alle pengene borettslaget skal ha fra beboerne på borettslagets konto. Dersom noen beboere skulle misligholde sine forpliktelser, så er det OBOS som tar jobben og risikoen ved å inndrive disse midlene.

Valgmuligheten er en styrke

OBOS vil fortsette å bygge borettslagsleiligheter, men vil i tiden framover kanskje bygge flere boligsameier enn vi har gjort til nå. I framtiden vil vi sannsynligvis også få større variasjon i forholdet mellom innskudd og andel fellesgjeld. I mange år har andelen innskudd vært 30 prosent. I enkelte prosjekter framover vil andelen innskudd kunne være større enn 30 prosent, og med en tilsvarende lavere andel fellesgjeld. En av de store fordelene med et fritt marked er valgfriheten. I Norge kan boligkjøpere velge mellom to gode boformer med noen vesentlige forskjeller seg i mellom. Det er en styrke.

15.02.2013