Hopp til innholdet

Transformasjon og trombone

Ta for deg gamle bygg, betong og asfalt. Gjør det om til et nytt boligstrøk. Fortsett med dette i over tretti år.

På avstand så det sikkert ut som heisekraner i alminnelig bevegelse. Men den som befant seg på Sjølyst i Oslo 19. september 2004, kunne se at kranene beveget seg til musikk. Ordføreren og halve Oslos byggebransje stod på bakken og så opp mens de spiste marsipankake med plastskje.

Kampen Janitsjar spilte for harde livet, kranførerne hadde øvd på bevegelsene i flere dager og med litt godvilje kunne man sikkert kalle opplegget for en dans. Dirigenten for kranballetten het Per Andersen, utdannet arkitekt og prosjektleder i OBOS, i et arrangement som skulle bli ganske typisk for akkurat han.    

– Vi måtte jo feire at lokket over E18 var ferdig, det var en bragd. Det var et enormt prosjekt! Lokket over den seksfelts motorveien var det mest ytterliggående arkitektforslaget. Men det var også det beste. Under byggingen måtte vi få fraktet tretti tonn tunge betongelementer inn fra Hønefoss og stenge E18 hvert kvarter om natta to somre på rad. Men med lokket på plass, fikk de 570 boligene flotte kvaliteter. Og åtti prosent av leilighetene hadde sjøutsikt, forteller han.

 Illustrasjon Per Andersen 1280 x 800

Per Andersen, arkitekt, trombonist og prosjektleder i OBOS, med transformasjonsprosjekter som spesialfelt. 

Under byggingen måtte vi få fraktet tretti tonn tunge betongelementer inn fra Hønefoss og stenge E18 hvert kvarter om natta to somre på rad.

- Per Andersen, arkitekt og prosjektleder i OBOS

Boligbygging for tøffinger

Per Andersen har jobbet med transformasjon av byområder siden han begynte i OBOS midt på åttitallet. Sjølyststranda-prosjektet, der 570 boliger ble bygget på tomta til den gamle varemessen på Sjølyst, bar alle noen av transformasjonens tydeligste kjennetegn: Teknisk komplisert, omgivelser sensitive for bråk, mange hensyn å ta.

Bytransformasjon er boligbygging for tøffinger. De tidligere OBOS-kollegene fikk bygge på fredsommelig jordbruksland i utkanten av Oslo og med kuene som vitner. Den som jobber med et transformasjonsprosjekt i en storby, må rive, bygge, utvikle og selge der folk samtidig skal jobbe og bo. Det er som å pusse opp stua mens festen pågår.

– Byggeplassen for Sjølyststranda var kjempestor. Når noen hadde flyttet inn, spuntet vi andre steder. Det er forferdelig bråkete, forteller Andersen.

Aftenposten kalte Sjølyst-området et trafikkinferno. At E18 havnet under jorda, var en tidstypisk løsning. Tidstypisk var også folks ønske om å bo i sentrum. Teknologien og markedet banet vei for sju nietasjes boligblokker der bare biler og en varemesse hadde rådd grunnen. Salget startet i 2002, og året etter var byggingen i gang. Prosjektet ble en suksess. 

Sjølyststranda illustrasjon 1280 x 800

Sjølyststranda - fra varemesse og motorvei til 570 boliger. Bygget ut  2003 - 2008. 

Ambisiøst miljøprogram

Sjølyststranda var et stort prosjekt, men det var også Pilestredet Park, som i noen år på totusentallet var et annet av Per Andersens hjertebarn. Det krevde enda mer nytenkning og tilpassing enn prosjektene han hadde jobbet med før.

– Det gamle, slitte Rikshospitalet hadde flyttet til Gaustad i 2000. Vi skulle forvandle området til et boligstrøk sammen med Skanska. Statsbygg, som solgte tomta, hadde sammen med Oslo kommune lagt til grunn et ambisiøst miljøprogram for hele utbyggingen. Vi skulle blant annet rive miljøvennlig, gjenvinne materialer på stedet og alle anleggsbiler som skulle ut av området skulle vaskes først, slik at ikke gatene rundt ble skitne.

– For å redusere transporten av materialer gjennom indre by, hadde vi et knuseri som knuste betong og murstein fra de gamle byggene. Dette støpte vi inn gangveiene, blant annet. Det bråkte infernalsk og det ble masse støv! Miljøprogrammet var krevende, men vi lærte mye av det. Nå er jo mye av dette blitt standard, men den gangen gjorde vi alt dette for første gang, forteller Per Andersen.

For å redusere transporten av materialer gjennom indre by, hadde vi et knuseri som knuste betong og murstein fra de gamle byggene. Dette støpte vi inn gangveiene, blant annet.

- Per Andersen, arkitekt og prosjektleder i OBOS

Pilestredet illustrasjon 1280 x 800

Pilestredet Park: Fra sykehus til boligfelt, bygget ut i perioden 2000-2007. 

Tok med erfaringene

Mye av problematikken fra byggingen av midt-i-byen-prosjektene Sjølyststranda og Pilestredet Park dukket opp på nytt da OBOS skulle gå i gang med over 1600 boliger og næringsbygg Kværnerbyen. Byggeperioden skulle gå over femten år. Boliger, næringslokaler, barnehage og friområder skulle ta form på tuftene av Oslos tungindustri. Nyfødte kom til å rekke å begynne på ungdomsskolen mens byggingen fortsatt pågikk.  Per Andersens erfaringer ble viktige da det rekordstore prosjektet ble satt i gang.

 – Hvordan skjermer vi dem som flytter inn tidlig når byggeprosessen varer lenge? Det spørsmålet måtte vi i aller høyeste grad jobbe med i Kværnerbyen. Så da vi satte i gang i Kværnerbyen, tok vi med oss erfaringer fra Sjølyststranda. Noe av det første vi gjorde, var å sette opp tette byggegjerder dekorert av elever ved Jordal skole, forteller han.

Per Andersen har nå passert 72 år. Men det er ikke enkelt å slutte med bytransformasjon når man først har begynt: med 20 prosents pensjoniststilling i Kværnerbyen bruker han to ettermiddager i uka på prosjektontoret, nettopp for å bidra med opparbeidet kunnskap og erfaring.

 Kværnerbyen illustrasjon 1280 x 800

Kværnerbyen - fra tungindustri til ny bydel. Utbygging fra 2005-2020, med til sammen 1625 boliger. 

Musikk og kultur

Men tilbake til musikken og heisekranene. I årevis har Per Andersen spilt trombone i Planarbeidernes musikklag, et band som startet blant ansatte ved byplankontoret i Oslo på åttitallet. Da han nærmet seg pensjonsalder, skulle det nettopp bli interessen for musikk som preget arbeidet mest.

For der Pilestredet Park lå midt i byen og med hele Oslos kulturtilbud innen gangavstand, var Kværnerbyen et sted de færreste hadde hørt om. Det fantes ingen lokal identitet, og ingenting å gjøre på kveldstid for de nyinnflyttede beboerne. Et kulturprogram for den nye bydelen ble Per Andersens prosjekt, et program han fortsatt er ansvarlig for.

– Kulturprogrammet for Kværnerbyen ga drahjelp til ting som kanskje ikke ville blitt noe av ellers. Vi arrangerte skirenn, konserter og fester rundt vannspeilet, det var sankthansfeiringer, julegrantenninger og vi fikk etablert møteplasser. Det var viktig å gjøre noe hyggelig i det mange oppfattet som en industridump.

Kværnerbylekene illustrasjon
Kværnerbylekene - en årlig skihappening for barn i Kværnerbyen, og en del av kulturprogrammet. 

Arkitekten som fikk heisekranene til å danse på Sjølyst i 2004, var også den som fikk 76 trombonister til å holde konsert ved Fyrhuset. Han var rennleder for de mange minihopprennene i Kværnerbylekene, og som leder for kulturprogrammet fikk han på plass mange arrangementer for å skape liv mellom husene: spøkelsesvandringer, visning av film mellom blokkene og lysvandringer langs elva, for å nevne noen av dem.

Et annet viktig prosjekt har vært Kværnerbyen Roof Top Orchestra, et band satt sammen av folk som både jobber og bor i Kværnerbyen og som spiller all slags musikk på alle slags instrumenter. Kulturprogrammet har betydd mye for Kværnerbyen, særlig i pionertiden.

– Folk har ikke den samme entusiasmen for den typen ting, nå som pionertiden er over, sier Per Andersen. – Men kulturprogrammet fortsetter så lenge vi har boliger å selge i Kværnerbyen!

Hva med Ulven?

Samtidig, et annet sted litt lenger nord i Oslo er en prosjektdirektør i gang med å vri hodet. 3000 boliger skal se dagens lys på Ulven, i det som nå er et område med lagerbygg og biler rett ved en enorm motorvei. Bråk og rot i ti år framover, samtidig som bydelen tar form og folk skal leve et liv. Høres det kjent ut?

– Jeg kjenner ikke Ulven så godt. Men jeg er ganske sikker på at man må jobbe for å etablere en tydelig stedsidentitet. Kanskje det finnes noen ledige lokaler man kan bruke til noe som binder folk litt sammen? Ikke alle vil benytte seg av tilbudene man skaper der. Men hvis man setter i gang noe, kommer folk til å være klar over at det finnes. Og da betyr det noe.

Jeg kjenner ikke Ulven så godt. Men jeg er ganske sikker på at man må jobbe for å etablere en tydelig stedsidentitet.

- Per Andersen, arkitekt og prosjektleder i OBOS

Men før Per Andersen gir flere innspill til kollegene på Ulven, har han det travelt. Han planlegger innvielsen av den nye trappa ned fra Konows gate og ned til bebyggelsen i Kværnerbyen. For anledningen skal han spille på et rekkverksrør. Men for å få lyd i den, trenger han en resonanskasse. Innen tirsdag.

Det skal bli en fanfare.

Heisekraner illustrasjon 1280 x 800


(Tekst: Tyra T. Tronstad   Illustrasjoner: Tim Liang
Teksten stod på trykk i OBOS-bladet nr 9 2017)