Hopp til innholdet
Flyfoto tatt sommeren 2016 av flyfotografen.no, Arash Nejad
Ulven, Oslo

Byutviklingen på Ulven er i full gang

Hva skal til for å gjøre et digert, rotete industriområde om til en attraktiv, grønn bydel?

Tekst: Anne-Kristine Kronborg, historiker i OBOS. Foto: Arash Nejad
Publisert første gang i OBOS-bladet 3 2018.   

Det som sikkert er at fellesrommene ute må fungere som en forlengelse av de private rommene inne. De må skapes fra grunnen av, og de må behandles som byrom.

For byutvikling foregår ikke lenger på jomfruelig mark, og for det meste heller ikke i etablerte bystrøk. I stedet skal det bygges by på disse litt ubestemmelige områdene med veier og jernbane, industri og lagerbygninger som finnes i de fleste byer av noe størrelse. Lavt utnyttede og sentralt beliggende som de ofte er, ligger disse områdene laglig til for byutvikling. Ulven i Oslo er et slikt sted. Det ligger midt i Oslos største framtidige byutviklingsområde, den såkalte Hovinbyen. Her er OBOS i gang med å planlegge en helt ny bydel.

Det som binder sammen      

Noe av det første OBOS skal i gang med på Ulven, er å bygge en ny jernbaneundergang. Det er et viktig byplangrep helt i tråd med Oslo kommunes ambisjon om å behandle Hovinbyen som en enhet, og tilføre området bymessige kvaliteter med gode gate- og byrom. Undergangen skal utformes som et gatetun som strekker seg over det nye Ulven torg - før den dukker ned under togskinnene og opp igjen i Kabelgata. Her ligger blant annet Kuben videregående skole, som er ment å fungere som en motor for byutviklingen i strøket. Den brede og snorrette aksen fra Ulven til Kabelgata blir en måte å lappe sammen det fragmenterte bylandskapet på, og et skritt i retning av å erstatte dagens bilveier med et urbant gatenett.

Slik kan Ulven bli i framtiden. De tre byggene foran i bildene viser den planlagte næringsklyngen, Construction City, som skal stå ferdig i 2023/24.

By med myke kanter

Peter Butenschøn er arkitekt og har jobbet med by, byliv og byrom gjennom hele sitt yrkesliv. Gater og akser er vel og bra, mener han, men Hovinbyen er likevel en fiksjon.

− Hovinbyen kan aldri bli en by. Området mangler et samlende fokus, og kommer ikke til å få et sentrum folk kan identifisere seg med. Hovinbyen kommer til å bestå av forskjellige boligområder, og der som bor der kommer til å forholde seg til Oslo sentrum.

Men at de må få gode uterom og byrom, det er han helt på det rene med.

– Den gode by har myke kanter, sier Peter Butenschøn, og forklarer at det viktigste prinsippet er å skape sammenheng mellom uterommene og veggene i uterommene, altså fasadene og bygningene. Det er ikke bare et spørsmål om formgivning, men om funksjoner. Det må rett og slett finnes noe der som gjør at folk går ut og inn. Matbutikken på Ulven, for eksempel, må ikke utformes som en lukket boks, men åpne seg mot byrommet.

Hovinbyen kan aldri bli en by. Området mangler et samlende fokus.

Arkitekt Peter Butenschøn

Grønne ambisjoner 

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS er heller ikke først og fremst opptatt av de store byplangrepene i Hovinbyen.

− Alle byplaner har en hang til den store aksen. På Ulven skal vi heller konsentrere oss om parkene.

Ambisjonen er å skape grønne byrom. Og da vil han heller lage én skikkelig park som er felles for hele området enn flere halvstore, halvgode og mer private uterom.

– Hvis du ser hvor folk samles, så er det i parken, sier han.

Jeg vil heller at OBOS skal bli kjent for de grønne uterommene enn de superurbane.

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj

Byen på landet 

Grønt og urbant er de viktigste slagordene i byutviklingen i dag. Det kan høres ut som en selvmotsigelse. Men går vi litt bakover i historien, ser vi at det nettopp er i skjæringspunktet mellom byen og naturen at byutviklingen har funnet sted de siste 60-70 årene. Etter andre verdenskrig este Oslo utover, og gamle gårdsbruk ble til nye bydeler. Dette var byutvikling bokstavelig talt på bar bakke, og også den gangen måtte byrommene skapes fra grunnen av. Og de skulle være grønne. Frittliggende blokker med lys og luft og grønt på alle kanter var idealet. Vi ser det på steder som Keyserløkka, Lambertseter og Oppsal, der de grønne uterommene binder nabolagene sammen. På Lambertseter ble bergrabber og skogholt trukket inn i bebyggelsen, og det ble laget grønne korridorer gjennom hele drabantbyen. Naturen skulle være rammen rundt det gode byliv.

Nye tanker om uterom 

På 1960-tallet ble husene større, og det ble også plassen mellom dem. «I mulig grad vil terreng og naturlig vegetasjon bli beholdt», var en standardsetning i dokumenter fra den tiden. I praksis betydde det gjerne store gressflater med sparsommelig vegetasjon. Lys og luft ble sett på som en kvalitet i seg selv, og det åpen frilandet var enkelt å anlegge og drifte. Mot slutten av tiåret kom reaksjonen. I 1969 utarbeidet arkitektene Gynt og Preben Krag en ambisiøs utomhusplan for Haugenstua borettslag. «Utomhusplanen skal gjøre selve bostedet mer trivelig, mer levende, mer til å bruke for de som bor der», skrev de. Arkitektene foreslo å anlegge parsellhager og ballbaner, svømmebasseng og forskjellige typer lekeplasser. Det meste ble ikke realisert, men tanken om at rommene ute måtte utformes med samme omtanke som rommene inne, slo for alvor gjennom.

Ulvenveien vil framstå som en grønn hovedgate når den etter planen står ferdig sommeren 2019.

Heller grønt enn urbant 

I dag er klassiske byrom som gater, torg og plasser i skuddet. Grønt skal det være likevel.

– Jeg vil heller at OBOS skal bli kjent for de grønne uterommene enn de superurbane, sier Daniel Siraj.

Han tror ikke det er sånn at alle drømmer om det urbane.

– Vi har fått en slags urban elite som trives med bylivet, men barnefamiliene strømmer fortsatt ut av Oslo. Byen skal være by, og landet skal være land.

Og Ulven, mener han, skal faktisk få være noe midt imellom:

– Bosetter du deg i Hovinbyen, så er du på vei mot plenen og rekkehuset og landet. Her må vi satse på de grønne uterommene.

Og kanskje det er like greit. De nye byutviklingsområdene ligger midt imellom indre og ytre by, og det beste er - kan hende - at de får lov til å utvikle sin egen urbanitet. I en god by må det være et mangfold av byrom, fra de private balkongene og de halvoffentlige gårdsrommene til gatene og veiene, plassene og parkene som vi har sammen. Det er her bylivet utspiller seg, og det er noe som gjelder alle bystrøk, både i indre og ytre by – og i de nye bydelene som skal bygges midt imellom.