8 myter og fakta om strøm

Vi har bedt vår samarbeidspartner Fortum se nærmere på noen vanlige myter og fakta om strøm og strømbruk.

Her finner du ikke svar på alt du lurer på om strøm, men forhåpentligvis kan noen smakebiter herfra gjøre deg litt mer strømsmart i hverdagen.

Bestill strøm fra Fortum

Om varmtvann og vasking

Påstand: Det er bedre å bruke oppvaskmaskinen enn å vaske for hånd.

Dette er fakta. Selv om du anser deg selv som oppvaskbenkens Zorro: uansett hvor stødig, rask og presis du er med børsten, - vil oppvaskmaskinen slå deg ti av ti ganger. Oppvaskmaskinen bruker varmtvannet mer effektivt enn det du noensinne kan – ifølge Framtiden i våre hender krever håndoppvask som regel minst tre ganger så mye vann og strøm for å få jobben gjort.

Derfor: svelg stoltheten, og la oppvaskmaskinen gjøre det den er best på.

Påstand: Ikke skyll oppvasken.

Dette er fakta. En logisk konsekvens av det ovenstående er at til og med skylling av oppvasken er sløsing av varmtvann. Riktignok kan oppvaskmaskinen bli fornærmet av matrester, men disse kan du bare skrape av uten å kaste bort vann – og om føler du må skylle, går det fint an å bruke kaldtvann. Fett kan tørkes av med papir og geleides til matavfallet. Tar du disse forholdsreglene legger du til rette for at oppvaskmaskinen kan gjøre en så god og energieffektiv jobb som overhodet mulig.

Påstand: Energivennlige vaskeprogram gir mindre rene klær

Dette er en myte. På badet finner vi en annen hygienisk arbeidshest. De fleste moderne vaskemaskiner kommer med et miljøprogram som bruker mye mindre strøm enn de konvensjonelle programmene. Den statlige Energimyndigheten i Sverige har sågar gjort en test som viser at de mer krevende programmene kan bruke opp til 88 prosent mer strøm enn de mindre intense alternativene.

De er lett å tenke at denne gevinsten må koste noe, og like lett å anta at kostnaden betales med mindre rene klær. Det utrettelige vaskemaskinpolitiet i Energimyndigheten fant også at energibruk ikke hadde noen sammenheng med hvor rene klærne blir. Den eneste ulempen er naturligvis at programmet tar litt lenger tid, men det klarer man alltids å planlegge rundt.

Når vi først er inne på det: ikke kjør halvfulle vaskemaskiner! Jo fullere vaskemaskinen er, desto mer energieffektiv blir vasken. Dessuten bør den energibevisste klesvasker ha i bakhodet at en tørketrommel gjerne bruker like mye energi som selve vasken, mens et helt vanlig tørkestativ gjør jobben gratis.

Om ting du plugger i veggen

Påstand: Mobilbatteriet bør tømmes og så lades helt opp

Dette er en myte. Det første tiåret etter at mobilen gjorde sitt inntog i hvermannsens lommer – det vi kan kalle Nokia-alderen – var det en utbredt oppfatning at batteriene helst burde lades når de var tomme, og attpåtil lades helt opp når man først var i gang.

Nå, derimot, har alle mobiler litium-ion-batterier, som faktisk tar skade av denne praksisen. Batteriet trives best om du klarer å holde det på mellom tjue og åtti prosent, så dersom du vil batteriets beste bør du venne deg til «klattlading» – altså å lade mobilen i små intervaller. Mange nye mobiler har nå funksjoner som forhindrer batteriet fra å lade helt opp – det kan altså være en fordel å sørge for at det er aktivert.

Påstand: Ikke la mobilen lade over natten

Dette er fakta. Når vi først er inne på mobilbatterier: ikke lad mobilen om natten! Det er ikke for batteriet sin skyld. Litium-ion batterier tar ikke skade av å være koblet til selv når det er fulladet. Likevel er den klokkeklare anbefalingen fra Elsikkerhet Norge at man kun lader telefonen når man er våken. Det har med sikkerhet å gjøre: står laderen i kontakten lenger enn nødvendig, øker man risikoen for at små feil på ledningen eller i stikkontakten kan forårsake brann. Selv om sjansen for spontanbrann eller eksplosjon i ladere er liten, er den aldri null – og det koster lite å ta forholdsregler på dette feltet.

Dessuten: forskere har lenge formanet oss til å ikke drive med mobilen i senga, et råd som blir vanskeligere å følge dersom rutinen er å sette mobilen til lading på nattbordet før sengetid.

Påstand: Du trenger bare å dra ut stikkontaktene når det er meldt tordenvær

Dette er en myte. Faktisk burde det å dra ut støpsler generelt være en vane. De aller fleste vet å sikre seg når tordenværet slår inn: lynnedslag opp til en kilometer unna kan ødelegge elektronikk i hjemmet. Selv om utstyret ditt – TV, fryser, data – har overspenningsvern, er det ikke nødvendigvis beskyttelse nok når Tor svinger med hammeren. Kabel-modem, for eksempel, er spesielt utsatt både på grunn av finelektronikk og tilkoblingen til kobbernettet. 

Men rådet gjelder også selv om det ikke skulle være mørke skyer på horisonten. Direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Anne Rygh Pedersen, går så langt som å anbefale at man alltid drar ut støpselet på elektrisk utstyr som ikke er i bruk. Spesielt gjelder det apparater med varmeelementer, som brødrister, kaffetrakter, hårføner og vannkoker. 

Strømpriser og miljø

Påstand: Strømmen i Norge er dyr

Dette er en myte. Strømprisen er som stigespillet: det går mye opp og ned. Det er mange årsaker til dette, men selv om prisen kan variere mye i løpet av et år, er strømmen i Norge som regel ikke så veldig dyr.

Eurostat publiserer med jevne mellomrom statistikk som sammenligner europeiske strømpriser, og de siste tallene viser at i forrige måleperiode lå Norge om lag tretten prosent under det europeiske gjennomsnittet på pris per kilowattime. 

Merk at dette er absolutt kostnad. Tar man med det faktum at gjennomsnittsnordmannen har høyere inntekt enn innbyggerne i så å si alle land under oss på listen, er nok den reelle, relative prisen nordmenn betaler betydelig lavere – uten at vi har noen beregninger å vise til. 

Påstand: Vi har ren vannkraft, derfor hjelper det ikke miljøet om vi sparer strøm

Dette er en myte. Vår billige strøm kommer av at vi har mye vannkraft – som attpåtil er hundre prosent fornybar. Betyr det at strømsparing her til lands bare har en effekt på lommeboka, ikke miljøet?

Det er nok ikke så enkelt. Norge er knyttet til det europeiske strømmarkedet, slik at vi selger vannkraft nedover til Europa når vi har kapasitet til det. Der er gjerne ikke tilgangen på fornybar energi like god, det vil si at strømmen vi ikke bruker kan erstatte fossil energi andre steder.

Strøm er dessuten ferskvare, og det er ikke alltid de norske vannkraftverkene lager nok strøm til å dekke vårt behov i et gitt øyeblikk. Derfor importerer vi også endel strøm – så strømmen i stikkontakten din kan like gjerne kan komme fra et gasskraftverk som fra en vindturbin.

Du kan dessverre ikke velge akkurat hvilken strøm som kommer hjem til deg, men du kan velge opprinnelsesgaranti på strømmen din. Da sikrer du at det du betaler går til produsenter av fornybar strøm – en garanti for at den mengden strøm du bruker produseres gjennom fornybare energikilder. Slik kan du være med på å bidra til mer klimavennlig kraftproduksjon.