Portrett av Fredrik Otterstad.

Han dirigerer jula inn

Er du en av dem som mener det ikke er jul før Sølvguttene har sunget? Da har du nok sett denne mannen før. Med ryggen til og med stødig hånd dirigerer Fredrik Otterstad det anerkjente guttekoret, og loser jula trygt i havn.

HVEM: Fredrik Otterstad, sanger
HVA: Dirigent og kunstnerisk leder for Sølvguttene
MEDLEMSFORDEL: I tradisjon tro arrangerer OBOS julekonsert sammen med Sølvguttene. Årets julekonsert er dessverre utsolgt.

Tekst: Magnhild Freuchen
Foto: Einar Aslaksen

Alt begynte i leiligheten på Lysejordet, et hyggelig OBOS-borettslag på grensen mellom Oslo og Bærum. Hjemmet til familien Otterstad var alltid fylt med musikk og sang.

– Som barn ble jeg aldri presset til å holde på med sangen. Jeg virkelig elsket det, og kjente på følelsen av at det var absolutt lystbetont, spennende og noe som ga meg stor glede. Selv om jeg likte de ukentlige øvelsene, var alle turene og turneene vi fikk dra på alltid høydepunktene i løpet av året. Som 19-åring blir han hjelpedirigent i koret. Etter en liten pause i 2001 og 2002, kom han tilbake. Denne gangen som vikar for Torstein «Totto» Grythe, Sølvguttenes stifter og dirigent. Bare ett år senere blir Fredrik spurt om å overta sjefsjobben: 

Kom han til å lykkes med å bære videre den store tradisjonen etter Totto, og den helt unike innsatsen han hadde lagt ned som dirigent for koret gjennom 66 år? Å få en slik forespørsel kjentes som en stor tillitserklæring, men på samme tid ganske skremmende. Fredrik er likevel aldri i tvil om at han skal takke ja til utfordringen.

– Jeg visste det ville bli et enormt ansvar. Den musikalske delen er én ting, men det pedagogiske er vel så viktig når du skal lede rundt 100 sangere, hvor den yngste bare er seks år gammel og eldstemann er 80 år.

Heies fram

I varme ordelag beskriver dirigenten det sterke samholdet mellom guttene. Hvor de nye får tildelt hver sin eldre fadder, og helt fra start opplever å bli inkludert og ha noen å strekke seg etter. Heiaropene og de oppmuntrende ordene fra gruppen gir mot og et ønske om å våge å ta utfordringer.

– Vi ønsker sterke og frie barn. Som tør å heve røsten og vise at «her er jeg», til tross for at de fortsatt har masse å lære. Derfor er vi så tydelige på at alle guttene skal få muligheten til å prøve seg på et eget soloparti.
At alle aldersgrupper er representert, er i seg selv en stor ressurs. Med all sin kunnskap og livserfaring, er de eldste viktige kulturbærere som gir en egen trygghet og spiller en betydningsfull rolle for barna og ungdommen. Å oppleve hvordan de eldre i noen tilfeller blir en person som kompenserer for andre voksne i barnas liv, gjør inntrykk.

– Målet er å skape et godt miljø både musikalsk og sosialt, og det har vi absolutt lykkes med. Guttene er så forskjellige, med ulike personligheter og interesser utover sangen, og nettopp mangfoldet gjør at alle finner noen de blir nære venner med.

Les hele intervjuet med Fredrik Otterstad i OBOS-bladet nr. 7.