Slik unngår du bredbåndsfella

Mange borettslag og sameier føler seg låst til bredbåndsleverandøren sin, men det finnes alternativer.

  • Tekst Martine Jonsrud
  • Foto Ilja C. Hendel

– Godt internett er avgjørende både for digitale tjenester og for å jobbe og studere hjemmefra. Det er få andre områder hvor man har så lite valgfrihet i markedet for en tjeneste vi er så avhengige av, sier Finn Myrstad.

Han er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, og ønsker bedre vilkår for leveranser av TV- og bredbåndstjenester til sameier og borettslag.

Tradisjonelt har nettkobling for boligsammenslutninger vært løst gjennom store avtaler betalt over felleskostnadene. Disse binder gjerne et helt boligselskap til én samlet leverandør av både tv og bredbånd. I mange tilfeller benytter leverandøren egne kabler og utstyr for leveransen av nettet.

Om installasjonen bekostes av leverandøren kan det bety lengre bindingstid til en ugunstig avtale, og ekstrautgifter ved senere leverandørbytte. Byttekostnaden og merarbeidet kan være såpass omfattende at styret avstår fra mer gunstige avtaler, all den tid en ny leverandør må inn med eget utstyr og kabler.

Bård Folke Fredriksen i NBBL synes alle beboere bør få velge TV- og bredbåndspakke selv. – Konkurransen må ligge i selve kablene, ikke mellom dem, sier han.

Liten valgfrihet

– Avtalene som presenteres er ofte lite balanserte. Valgfriheten for forbrukerne er lav og prisene dertil høye, mener Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL).

Han har fått mange tilbakemeldinger fra borettslag som synes det er vanskelig å finne alternative og mer passende tilbydere.

– Vi står overfor et stort skifte i TV-markedet. Flere velger heller å satse på en løsning der de ser på TV gjennom internett. For mange er det ikke nødvendig å koble TV-pakker og internett sammen, sier han og mener det må sterkere virkemidler til hvis ikke bransjen klarer å finne egne løsninger.

Mer om fibernett fra OBOS OpenNet

Ønsker åpnere nett

Et alternativ til dagens rådende modell er å bygge åpne nett som tillater flere ulike tilbydere over de samme kablene. Det gir beboerne muligheten til å ta individuelle valg om hvor de ønsker å kjøpe bredbånd eller TV-tjenester – som da ikke trenger å leveres av samme tilbyder.

– De siste tyve årene har det vært enorme prisforskjeller på en bredbåndslinje om du sammenligner Norge med Sverige.

Det sier Morten Kristiansen i OBOS OpenNet. I over et tiår har han jobbet med å bygge åpne nett som er ment til å kunne bære nett- og TV-tjenester fra ulike tilbydere, noe OBOS nå leverer som standard i de nye byggene sine.

I nabolandet har dette vært helt vanlig i lang tid, som har ført til at prisene i Sverige er blitt mye billigere enn i Norge.

Morten Kristiansen i OBOS OpenNet håper økt konkurranse kommer forbrukerne til gode.

– Mer rettferdig modell

Ifølge Bård Folke Fredriksen i NBBL er dette en mer rettferdig modell. Han tror konkurransen må ligge i selve kablene, og ikke mellom dem.

– OBOS OpenNet gir forbrukerne og styrene mulighet til å velge. Dette er et eksempel på det vi mener at alle leverandører av internett- og TV-pakker bør gjøre, nemlig å åpne fibernettet for konkurrerende leverandører, sier Folke Fredriksen.

– Det beste er om bredbåndsleverandørene frivillig åpner kablene for konkurranse slik OBOS OpenNet gjør. Hvis ikke så mener jeg myndighetene bør komme inn og regulere, akkurat som de allerede gjør på strøm.

Be om tilbud fra OBOS OpenNet