De som alltid stiller opp

«Kan noen på Grønland please komme og fjerne en edderkopp? Har fobi og dør inni meg akkurat nå». Klokken 01:35 tikker et rop om hjelp inn i OBOS-appen Nabohjelp. Datoen er 12. april 2021, og vi sliter alle med vårt etter over ett år med pandemi. Akkurat nå stresser denne unge kvinnen med en ubuden, hårete gjest som fremkaller svettetokter og hjertebank. Kan noen hjelpe? Og så plutselig – pling! «Mener du det? Er dette humor, eller trenger du faktisk hjelp med edderkoppen?». Hun svarer raskt: «Jeg takler virkelig ikke edderkopper». Hverdagsheltene har allerede bestemt seg: «Haha, skjønner. Jeg og kjæresten min kommer bort».

Siden appen Nabohjelp ble lansert av OBOS for fire år siden, har folk fra hele landet spurt om hjelp, fått hjelp eller gitt bort ting og tid i sitt nabolag. I dag har appen over 160 000 brukere som har generert nesten 100 000 forespørsler om alt fra haneslakting og hundelufting, til barnepass og utveksling av puslespill. Over 2000 nordmenn har pusset opp med lånt drill fremfor å kjøpe seg en ny. 776 møbler og vegger er malt med malingrester fra naboens bod. 324 teltturer ble til på grunn av lånevillige naboer. Vennskap har oppstått, og ensomhet har blitt jaget bort over et ukjent antall kaffekopper og rusleturer.

Tilliten, givergleden og dugnadsånden ser ut til å leve i beste velgående i norske nabolag. Hva er det egentlig som driver oss mennesker til å hjelpe andre med stort og smått? Hva har det å si for nabolaget at det er krydret med hverdagshelter som utfører små handlinger med uendelig stor effekt?    

En lykkepille?

Lykkeforsker Lisa Vivoll Straume har deler av svaret. Straume er faglig leder i MIND:, har doktorgrad i positiv psykologi fra NTNU, og er en av landets fremste eksperter på feltet.    

– Å hjelpe andre er en handling vi vet har en effekt på den mentale helsen. Det er konkrete ting vi kan gjøre for å fremme god mental helse, og forskningen viser særlig fem faktorer. Vi kaller dem hverdagslykkens «fem om dagen». Det handler om å lære nye ting, være fysisk aktiv, være til stede i øyeblikket – og kanskje de to sterkeste: Nære relasjoner, og det å gi eller gjøre gode gjerninger.

– Vi er sosiale vesener som er ekstremt avhengig av å tilhøre en flokk. Vårt grunnleggende behov for å «tilhøre» kan forklare hvorfor vi føler et behov for å hjelpe. Samfunnet endrer seg, men vår 10 000 år gamle hjerne styres fortsatt av at noe av det farligste er å bli forlatt, utstøtt og å være alene. Å kunne hjelpe hverandre har vært en viktig egenskap for å overleve som art. Vi står sterkere sammen med andre, og vi har større sjans for å få en plass i flokken når vi øker vår verdi hos andre. Og vi er alle tilbøyelig til å vurdere de hjelpsomme som mer verdifulle relasjoner enn de som ikke hjelper.

Straume mener at det finnes mange gode grunner for å bry seg om andre – også utenfor egen vennekrets. Nabolaget nyter godt av at vi spiller hverandre gode og skaper positive følelser, mestringstro og møteplasser. Trår du til en gang iblant påvirker du ikke bare fellesskapet, men også egen lykke. 

– Det er sammensatt, men lykke handler om å leve et godt liv hvor vi har det bra og fungerer godt. På spørsmålet om hvorfor folk gjør gode gjerninger, pleier vi å si at deler du lykken i to, blir den dobbelt så stor. Det er ikke bare den som mottar gjerningen som blir lykkelig, men også den som gjennomfører den. Dessuten er det smittsomt! Flere studier viser at folk som opplever en god gjerning er mer tilbøyelig til å hjelpe andre igjen. Både den som hjalp, og den som opplever å få hjelp.

Å hjelpe andre er en handling vi vet har en effekt på den mentale helsen. Dessuten er det smittsomt.

Win-win

Hva er egentlig en hverdagshelt? Er det den slitne og resignerte joggebuksemafiaen som i lengre tid har kjempet seg gjennom hjemmekontor, munnbindpåbud og hjemmeskole? Ja, det kan det være. For våre nærmeste er vi ofte helter gjennom handlingene vi gjør hver eneste dag – uten så mye som en superheltkraft eller stilig kappe til å hjelpe oss.

Mange tenker ofte på frivillige som samfunnets synlige hverdagshelter. I gule, rosa eller oransje vester loser de oss gjennom en tryggere hverdag, og vi tenker at de ofrer voldsomt mye for andre – på bekostning av egen lykke. Eller gjør de egentlig det?  

– Frivillighet er ikke det samme som veldedighet. Alle mennesker trenger hverandre noen ganger, og av alle de 2000 faste frivillige vi har hos oss bare i Oslo, er tilbakemeldingen nærmest unison: De får utrolig mye igjen for å hjelpe. Relasjoner bygges, og de får innsikt i andre miljøer enn sitt eget. De skjønner rett og slett mer av livet gjennom å gjøre noe for andre, sier seniorrådgiver i Kirkens bymisjon, Ragnhild Hærem Østmo. 

– Flere steder jobber vi med å kombinere ungdommer og eldre pensjonister. De eldre kan hjelpe de unge med lekser, og de unge kan hjelpe de eldre med PC og apper. Det starter gjerne med at noen vil gjøre noe for andre for å «være grei». Folk fortsetter å hjelpe – gjennom mange år – når de innser at de får mye mer igjen for det enn de hadde tenkt.

Frivillighet er ikke det samme som veldedighet. Alle mennesker trenger hverandre noen ganger.

Bekymringsdempende

Apropos apper. Da pandemien traff oss i mars i fjor kokte det i Nabohjelp-appen, og det gikk nesten sport i å tilby hjelp. Hva gjør den enslige småbarnsmoren når hun på grunn av karantene ikke får lov til å gå ut for å kjøpe livsnødvendige varer som kaffe og bleier? Hun kjenner egentlig ikke naboen over gangen, og familien bor langt unna. Jo, hun legger ut en melding om at hun trenger handlehjelp i Nabohjelp-appen, og er umiddelbart i godt selskap. 981 meldinger om hjelp til å handle tikket inn mellom mars og mai i 2020.

Kan virkelig en app for utveksling av tjenester gjøre nabolag bedre? Ja, konkluderer forskerne som har studert hva som skjer når folk aktivt bruker Nabohjelp.   

Ifølge forskerne i prosjektet «Sharing Neighbourhood» har Nabohjelp gitt brukerne mange gevinster; Enklere å både be om og tilby hjelp, bedre kunnskap om naboene og nabolag, økt kontakt med naboene, nye vennskap og gjenbruk og mindre avfall fordi folk deler og gir bort ting.

Solidariteten som folk uttrykte gjennom Nabohjelp bidro til å dempe bekymringer i befolkningen ved utbruddet av pandemien.

En av de som bruker Nabohjelp aktivt, er Vivi Hatlem (45). Etter å selv ha fått hjelp gjennom appen da hun satt i karantene, synes hun det var helt naturlig å tilby hjelp tilbake.

– At tjenester som Nabohjelp finnes har for meg vært nydelig! Det ga meg en veldig god følelse å kunne bidra til at andre får det de trenger, og den lille ekstra oppmerksomheten. Nabohjelp gjør det mulig å dele verktøy og utstyr, og at vi kan hjelpe hverandre. Det føles trygt fordi en har adresser og bilder.

– Jeg vil fortsette å ha på varsler for de som trenger hjelp i mitt nærområde – også etter pandemien. Jeg ser fram til å dele mer av det vi ikke bruker så ofte, og å kunne hjelpe de som er syke eller skadet, eller bare å være en god nabo for noen som er ensomme, legger hun til.

Les mer om våre hverdagshelter

Hverdagsheltens verdi

Det er ikke alle hverdagshelter som er synlige i en app. Du ser dem på fotballbanen, bak scenen, i bakgården og i Facebook-gruppa. De steker vafler, syr kostymer, plukker søppel, jobber sent og står opp tidlig. Hva er egentlig all denne innsatsen verdt i kroner og øre? SSB melder i en undersøkelse fra 2020 om at nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk. Halvparten av den frivillige innsatsen er innenfor kultur og fritid.

– Det har vært et ekstraordinært og krevende år på mange måter. For oss har det vært en enorm boost å se alle som har stilt opp for hverandre gjennom Nabohjelp. Enkelt sagt; Gode medmennesker. Vi heier på dere, og skal fortsette å utvikle løsninger som legger til rette for at naboer kan møtes og hjelpe hverandre i gode nabolag, sier konserndirektør for IT og digital i OBOS, Cathrine Wolf Lund.

FAKTA: NABOHJELP

• Nabohjelp er en gratis app som knytter nabolag sammen ved at du både kan tilby, og be om hjelp – når du trenger det.
• Over 160 000 nordmenn over hele landet har opprettet brukerkonto på Nabohjelp.
• De mest aktive nabohjelperne bor i Oslo, og er mellom 20 og 40 år.
• De mest brukte funksjonene i appen er «Spør naboen», med over 63 000 poster. Nå finnes også «Mistet og funnet». 
• Minst fem edderkopper er fjernet fra vegger og tak de siste tre årene.
• Nabohjelp har en score på 4,8 poeng av fem mulige i AppStore.

Les historier om våre hverdagshelter