Har det noe å si at jeg sorterer?

Tradisjonell plast baserer seg på olje, papir er laget av fibre fra trevirke, og det er ofte gull i elektronikk. Noen er fornybare, for eksempel trevirke, men veldig mange regnes som ikke-fornybare, for eksempel olje og gull. Uansett om naturressursene er fornybare eller ikke-fornybare, er det krevende å hente de ut.

Metaller, som kobber, er ikke-fornybare ressurser. Kobber leder strøm og er derfor en viktig del av mange elektriske produkter. Kobber framstilles av bergarten malm som inneholder kobbermineraler. I verden er det cirka 350 millioner tonn kobber fra malm igjen, og vi bruker cirka ti millioner tonn i året. Gjenvinner vi ikke kobber, for eksempel ved å levere brukte mobiltelefoner der vi kjøper elektronikk, vil jordens kobberreserver være brukt opp om 30 til 40 år.

Sortering, eller resirkulering, handler om at vi tar vare på materialene i avfallet og bruker de som råvarer til å lage nye produkter.

Bruker vi materialene på nytt, begrenser vi uttaket av nye naturressurser og gir naturressursene som allerede er tatt ut lenger levetid. Å gjenvinne avfall til nye råvarer er mindre krevende enn å utvinne råvarer fra naturen, eksempelvis krever det mindre energi.

Sortering handler også om at avfall ikke havner på avveie og at miljøskadelige stoffer tas hånd om, så de ikke lekker ut i naturen og skader dyr, miljø og mennesker. Sparepærer kan for eksempel inneholde litt kvikksølv, et metallisk grunnstoff som leder strøm. Det er også en av de farligste miljøgiftene vi har; små mengder kan gjøre stor skade. Leverer du sparepæra som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen, eller til en butikk som selger lyspærer, kan du være sikker på at miljøgiftene blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.

Derfor har det noe å si at du sorterer.

Denne artikkelen er hentet fra sortere.no. Les hele artikkelen her. Foto: Kristoffer Hunstad