Gode bomiljøer er bra for helsa
Grønne omgivelser betyr mye for trivsel og helse. Derfor er uteområdene viktige.
Flytter du inn i et nytt boligprosjekt er det ikke bare leiligheten som er splitter ny, men også området rundt boligen din. Disse grønne lungene med benker, lekeplasser, gangstier og gatetun betyr mye når man skal skape miljøer der det er godt å bo.
– Uterommet i borettslaget eller sameiet er på en måte et blankt lerret. Her har man muligheten til å skape noe godt sammen, sier Anne Cecilie Oterkjær, som er landskapsarkitekt i OBOS.
Uformelle møter
Det er gjerne utenfor blokka de uformelle hverdagsmøtene skjer. Det er der du hilser på naboen, og veksler noen ord om været eller om hva som har skjedd i det siste. De korte, uforpliktende møtene er viktige for helsa vår. Faktisk så viktige at de har betydning for hvor friske vi er og hvor lenge vi lever.
En annen grunn til at uteområdene er viktige, er at mennesker har det bedre med noe grønt utenfor vinduet.
– Det virker rett og slett stressdempende på oss, forklarer Oterkjær.
Biologisk mangfold
Jo mer byen fortettes, jo viktigere er de grønne arealene som blir igjen, sier landskapsarkitekt Oterkjær. Naturmangfoldsloven skal hindre at arter går tapt. Da OBOS skulle starte utbyggingen av Vollebekk-området i Oslo, ble det oppdaget at en sjelden humleart holdt til her.
– Da anla vi kløverenger i nærheten for at den skulle klare seg gjennom byggearbeidet, forteller Oterkjær.
Man kan være bevisst på biologisk mangfold også i mye mindre skala, helt ned på balkongkassenivå. Oterkjær anbefaler borettslag og nabolag til å orientere seg i nærområdet og finne ut av hva som finnes fra før. Kanskje kan man legge til rette for spesielle insekter eller fugler.
– Tenk på ditt lille, grønne frimerke som noe som skal passe inn i det store landskapet, oppfordrer Oterkjær.
Dyrkebølge
Det har vært populært en stund å dyrke selv, på balkongen eller på fellesarealene, og den grønne bølgen ser ikke ut til å avta. Vi har lagt til rette for selvdyrking både på Løren i Oslo og Fornebu i Bærum. På Fornebu er det mulighet for dyrking også i litt større skala, på en tomt som skal bygges ut etter hvert, men som foreløpig drives som andelslandbruk. Oterhals råd nummer én for naboer som har lyst til å prøve seg på dette, er at man snakker sammen og avklarer forventninger.
– Folk har forskjellig perspektiv. Noen synes det er flott med pallekarmer der det vokser litt vilt, andre vil ha det mer stelt og striglet. Det er viktig å huske på at uteområdene er felles for alle, og kanskje må alle fire på kravene før man blir enige, sier Oterkjær.
Hun anbefaler også at man tenker gjennom det praktiske, som for eksempel hvor lett det er å vanne der man bestemmer seg for å dyrke. Er det en slange i nærheten, eller må man bære vann? Blir det for tungvint, er det vanskelig å lykkes, mener hun. Det kan også være lurt å engasjere en vaktmester eller lignende, sånn at folk kan dra på ferie uten at hele avlingen dør i mellomtiden.
Noen er først og fremst opptatt av selve matauket, og vil dyrke mest mulig av sin egen mat, mest mulig effektivt. Men ifølge Oterkjær er det det sosiale aspektet som er viktigst for de aller fleste dyrkeentusiastene.
– Det er eksempler på at det har skjedd en sosial revolusjon i borettslaget etter at man startet med dyrking. Det er en veldig fin måte å bli kjent med hverandre på, sier Oterkjær.
Enten det er et lite boligprosjekt i Ålesund eller en storutbygging i Oslo, legger OBOS mye omsorg og ressurser i å skape gode uteområder. Det er slik gode bomiljøer blir til.