Oversiktsillustrasjon over torget mellom husene på Vollebekk

Vollebekk Torg

Vollebekk Torg består av to lunder med trær og beplantning om skaper fleksible og sosiale soner for alle. Trærne, beplantningen, dammen og regnbedet blir et lite økosystem som vil bidra til et bedre miljø og bli en grønn lunge midt på Vollebekk.

Trærne og beplantingen spiller en viktig rolle i overvannshåndteringen, mens dammen og regnbedet vil sørge for at det ikke blir flom siden det kan håndtere 20 år med regn.

I midten av torget har vi Spiren – en paviljong med amfi og liten scene som kan brukes til ulike arrangementer. Eller som et område for avslapning og ro.

Mot fasadene til boligprosjektene og Midtgata er det fire sosiale soner som kan brukes uten å måtte benytte seg av de kommersielle tilbudene i bygningene rundt.

Hagen

Hagen blir en grønn lunge på torget som skal få et mangfold av spiselige vekster – både for innsekter, dyr og mennesker. Det blir et lite nett av gangstier i hagen, lagd av granittkjerner og brukte pullerter, som er skjært til tykke tråkkheller.

 

Illustrasjon av grønn hage på Vollebekk

Granitt

Granitten, som pryder torget, er overskuddsmaterialer fra forskjellige byggeprosjekter på sentrale Østlandet og fra restlageret til ulike leverandører. Cirka 1000 tonn granitt av ulike farger, størrelse og tykkelse har blitt samlet inn – og med nøye planlegging og godt håndverk vil torget få et unikt uttrykk.

Den første steinen ble lagt på Vollebekk Torg februar 2022, og allerede på høsten ble første del av torget åpnet. Den resterende delen blir ferdig 2024 og hele torget blir ferdigstilt når siste byggefelt blir realisert. Da skal 2500 kvadratmeter ombrukstorg være ferdig.

 

Foto av en mann som legger granitt på Vollebekk Torg.

Terrasso

Vi har samlet inn ødelagt glass og porselensservise fra Fretex. Dette har blitt knust, støpt, slipt og polert for å lage unike bordtennisbord og tråkksti på torget.

Illustrasjon av torget mot bygg D1 på Vollebekk

Benkene

Benkene på torget er laget av gamle lemmer fra murerstillaser fra våre egne byggeplasser. Disse har vi satt sammen på nye måter for å gi en ny funksjon og forlenger livet til materialet.

Treverket er behandlet med en impregnering som består av kisel og kalium, som danner en naturlig beskyttelse.

Spunt

På torget har vi brukt spunt til avtrappende kanter rundt dammen og hagen. Her er det brukt en to meter høy spunt som skaper en nedtrapping mot vannflaten. Trinnene er lagd av teglstein og sitteplassene av treverk, mellom disse kommer det grønne planter og blomster.

Med gjenbruk av spunt har vi spart miljøet for cirka 30 tonn med CO2. Spunt er støttekonstruksjon som ble brukt til å holde løsmasser unna utgravingen til OBOS’ framtidige hovedkontor på Construction City på Ulven.

Foto av spunt med arbeidere i arbeidsklær.

Marmorbordet

Marmorbordet på torget veier rundt 600 kg.

Bordplaten består av marmor og kommer fra lyshallen på toppen av det nye Nasjonalmuseet. Platen har en liten sprekk og kunne derfor ikke brukes som planlagt til Nasjonalmuseet, men som utemøbel på Vollebekk passer den perfekt. Det er Resirqel, som var en del av Vollebekk fabrikker, som skaffet oss dette.

Foto av marmorfasaden til Operaen på kvelden.

Plast

På Vollebekk Torg bruker vi gjenbruksplast til flere av møblene, designet av Norwegian Trash.

Bordplaten er laget av drikkeflasker fra Wales, som ikke har et pantesystem. Plasten har blitt kvernet og presset til en bordplate. Platen har blitt fraktet med båt til Norge.

De sorte armlenene er laget av rester fra norsk oppdrettsnæring og håndplukket havplast. Produktet kommer fra Oceanize i Nærøysund og miljøorganisasjonen Nordic Ocean Watch, og har blitt gjort om til materialet Resurface.

De hvite armlenene er rester av et restmateriale. Råmaterialet er spoler fra tekstilnæringen. Spolene er støpt om til plater i Nederland, som nå er skolepulter. Kapp fra skolepultene er frest på Fellesverkstedet i Oslo og pusset for hånd. Disse er nå blitt armlener.

Norwegian Trash utvikler sirkulære produkter laget av plastavfall, for å hindre plast på avveie. Selskapet har siden 2019 gjort om over sju tonn plastavfall til nye designprodukter med en historie.

Takstein

Takstein av tegl er benyttet som en grusarmering for å skape et fastere underlag i gangsonene. Teglstein har tidligere vært brukt som takstein på en bolig i Bærum og ble første gang lagt i 1929.

Foto av takstein på bakken.

Murstein

I Norge kaster vi mer tegl enn vi bruker. Her har vi spart miljøet for cirka fem tonn CO2.

Den røde grusen er knust murstein fra fasader på bygninger som er revet. Dette skal gjenbrukes i oppholdssonene som fallgrus ved treningsapparatene, som kommer i neste del, og som drenerende fugemateriale mellom taksteinen.