Derfor er borettslag en god idé

Bra for den som vil bo

Borettslag er bra for den som vil bo, men dårlig for den som vil spekulere. Ingen kan eie mer enn én borettslagsbolig, og selv om regelverket har blitt myket opp de siste årene, er det fortsatt restriksjoner på utleie.

– Den som vil kjøpe opp boliger i stor stil for å drive utleie, må altså gå et annet sted, sier Kronborg.

Også ferske tall fra Prognosesenteret underbygger dette. 2021 utgjorde førstegangskjøpere på landsbasis 41 prosent av alle kjøpere av borettslagsboliger, mens andelen var 26 prosent for selveierboliger. Som kjøper av en borettslagsbolig konkurrerer du med andre enkeltmennesker på boligjakt – ikke med profesjonelle investorer.

– Genistreken man gjorde i 1929 var å skape en organisasjon som kunne bygge boliger for medlemmene sine, og samtidig sikre at disse boligene forble i medlemmenes hender. Da OBOS ble stiftet, var det bare fem prosent av innbyggerne i Oslo som eide boligen sin selv. I dag er det 70 prosent, og borettslagsmodellen har størsteparten av æren for det, mener Kronborg. 

 

 

Og apropos eie egen bolig. Da OBOS utviklet ordningene OBOS Bostart og OBOS Deleie, var målet av flere skulle få mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. OBOS Bostart gjør det mulig å kjøpe en bolig til litt lavere pris, mens du med OBOS Deleie kjøper minimum halvparten av leiligheten, mens du bor i hele og betaler leie til OBOS for den andelen du ikke eier. Et premiss for begge disse to ordningene er nettopp borettslagsmodellen. På den måten sikrer man at de som kjøper ikke er ute eter spekulasjonsobjekter.

– En viktig forskjell på OBOS og andre utbyggere, er at vårt hovedformål er å bygge for at medlemmene våre skal ha et sted å bo. Da er borettslagsmodellen et viktig virkemiddel. Det meste av det OBOS bygger nå, både i og utenfor Oslo, er borettslagsboliger, sier Anders Skauge, prosjektutvikler i OBOS.

For den som skal kjøpe bolig for å bo der selv, er en borettslagsleilighet minst like trygt som å kjøpe en selveierleilighet, påpeker Skauge.

Stabile, forutsigbare bomiljøer

Sånn som boligmarkedet har utviklet seg i Norge, er bolig en svært lønnsom måte å investere penger i. Men vi bygger ikke boliger for den målgruppen. En OBOS-bolig skal være en bolig for vanlige folk, ikke en lukrativ investering for folk som allerede har et sted å bo, forklarer Skauge.

Eller sagt på en annen måte: Borettslagsmodellen gjør det lettere å skape stabile, forutsigbare bomiljøer. Det er trygt å bo sammen, både sosialt og økonomisk.

 

 

Kjøper du en borettslagsleilighet, eier du din egen bolig – og samtidig en del i fellesskapet, forklarer Anne-Kristine Kronborg, som er arkitekturhistoriker i OBOS.
 
Borettslagsmodellen ble stiftet for over 90 år siden, for å sikre at folk skulle få eierskap til boligen sin. Så det er en modell som har vist seg robust og tilpasningsdyktig. Det er noen som tror at man liksom ikke eier boligen sin helt på ordentlig når man velger borettslag, men det gjør man. Når du kjøper en borettslagsbolig, kjøper du boligen og en andel i boligselskapet. Denne modellen gjør boligkjøpet til en sikker investering både i et eget hjem og et stabilt bomiljø.

Kort sagt, når du kjøpet en borettslagsbolig, kjøper du den fordi du vil bo der, og du kan være trygg på at naboen vil det samme. Egentlig kan vi kalle borettslagsformen for en velprøvd form for urban delingsøkonomi, utviklet gjennom 90 år og tilpasset endrede samfunnsforhold.

I et borettslag har alle andelseierne medbestemmelsesrett og roller og ansvar er tydelig fordelt. Selskapsformen sikrer også en profesjonell forvaltning av boligselskapet.