Hopp til innholdet

Familien valgte byen

Familien Olbergsveen hadde valget mellom å flytte til noe større utenfor byen, eller gjøre leiligheten på Løren mer brukervennlig.

Oppholdsrommet er leilighetens hjerte, og er delt inn i tre soner. Det gjør at barna kan ha venner på besøk mens det blir laget mat og sett på TV.

Tekst: Marianne Lie Berg
Foto: Anne Bråtveit

– Jeg er opptatt av miljøet, og det er helt mulig å bo på liten plass med færre ting, sier Hege R. Olbergsveen.

Sammen med mann og tre barn, flyttet hun nylig hjem igjen til Løren i Oslo, etter to år i Brussel som Norges utsendte for Klima- og miljødepartementet i Belgia.

– Vi hadde levd med stor enebolig med tomleplass og hage. Da vi skulle flytte hjem igjen, måtte vi gjøre noe for at det skulle fungere, forklarer Olbergsveen.

Leiligheten på Løren var på 103 kvadratmeter og hadde opprinnelig tre soverom. De to døtrene hadde delt soverom fra de flyttet inn i 2014, til de dro til Brussel i 2017. Den løsningen var ikke lenger aktuell nå som eldstemann var blitt 12 år.

– Det er dyrt i Oslo og vanskelig å finne noe som har fire soverom. Vi har bodd på Løren siden 2008 og er veldig glad i dette området. Det er som en liten landsby. Vi ville nødig flytte herfra, sier Olbergsveen, og forteller hvordan livet midt i byen faktisk forenkler all logistikk. Skole og barnehage er nærme, det samme er kollektivtilbudet som gjør at de slipper å eie bil. Oldbergsveen kan jogge til jobben.

Hege R. Olbergsveen bor i første etasje på Løren sammen med ektemann og tre barn. Med egen platting utenfor stuevinduet føler de at de bor i rekkehus, uten å måtte ha ansvaret for vedlikehold av hus og hage.

Interiørhjelp

Interiørarkitekt Renate Alexandersen har spesialisert seg på å hjelpe familier som ønsker å bli boende i mindre leiligheter.

– Vi snakker om perspektiv. Mange opplever at leiligheten blir for trang når det kommer ungdommer i huset, men det er faktisk bare fem år det er snakk om. Etter det flytter de ofte ut, sier Alexandersen.

Etter å ha sett hva Alexandersen hadde gjort for noen venner, ble hun umiddelbart engasjert til å redesigne leiligheten på Løren.

– Dessverre er ikke løsninger som følger med i mange nybygg optimale. Romstrukturen er ofte ikke proporsjonal. Her var for eksempel hovedsoverommet veldig stort i forhold til stuen, forklarer Alexandersen.

Romstruktur

Soverommet, som døtrene hadde delt, var opprinnelig en utleiedel og hadde derfor tilgang til eget bad. Dette rommet var det første som måtte deles.

– Vi måtte ordne det sånn at alle kunne ha tilgang til det badet. Det er altfor råflott at et av soverommene skal ha eget bad, ler Olbergsveen.

Gangen ble dermed forlenget bort til badet, mens resten av rommet ble delt i to l-formasjoner. Alexandersen spesialtegnet så senge- og sofaløsninger på begge rom, samt oppbevaring og skrivebord. Alt ble bygget av møbelsnekker. Når det kom til hovedsoverommet, var tanken at de voksne skulle kunne ha et sted å trekke seg tilbake, når barna fikk venner på besøk.

– Budsjettet var imidlertid litt lavere her, så vi fikk malt opp en blå kant på veggen som simulerer en sengegavl. Så la vi heller kostnadene i å få satt opp en glassvegg som demper lyd fra gangen, og skiller den hyggelige sovesonen fra det praktiske området med tørkestativ og klesoppbevaring, sier Alexandersen.

Glassveggen har en metallramme laget av Glasstjenester, og med glass kom den på rundt tjue tusen kroner.

– Det har vært så vellykket. Vi bruker soverommet masse, og det er så kult med den veggen. Det føles som å være på hotell hver gang vi legger oss, sier Olbergsveen.

  • Dette ble gjort:

    Redesign av nybygg på Løren
    Budsjett: 1 million
    Ny romstruktur med ett ekstra soverom
    Ny åpen stue- og kjøkkenløsning
    Spesialdesignede møbler i alle rom
    Glassvegg på soverom
    Ny integrert belysning

Sosial sone

Oppholdsrommet er leilighetens hjerte, med stor vindusvegg ut mot plattingen på framsiden, en bonus når man bor i første etasje.

– Det var viktig at oppholdsrommet kunne løse flere ulike behov på samme tid. Her skulle barna kunne ha med venner, mens det ble laget mat og sett på tv. Dette har vi løst ved å dele opp rommet i tre soner, med egen spisedel, stuekrok og spisestue, sier Alexandersen.

Rommet var opprinnelig delt opp med en stor skapvegg mellom kjøkkenet og resten av stuen. Den ble fjernet og så ble det satt opp en kjøkkenøy i stedet.

Alexandersen gjenbrukte de gamle HTH-høyskapene og satte dem mot bakveggen. Det ble tegnet nye eikefronter til overskapene, for å tilføre taktilitet og varme i rommet.

– Det kan bli litt goldt med så mye gipsvegger i nye leiligheter. Da er det viktig å myke opp med naturmaterialer og tekstiler, tipser Alexandersen.

Bokhyllen er blitt spesialdesignet med en dør som kan skyves til side hver gang noen vil se på tv. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er plattingen som snor seg fra kjøkkenøyen og bort langs bokhyllen.

– Plattingen gjør at vi kan være mange flere her enn før. Jeg husker hvordan vi følte oss invadert når vi fikk gjester på besøk. Jeg kunne jo ikke akkurat sette gjestene på gulvet, men nå kan vi det, sier  Olbergsveen.