Hopp til innholdet
Bergen, 06.08.19 Byarkitekt Maria Molden. Foto: Helge Hansen

– Viktig at byen er vakker

Norges første byarkitekt, Maria Molden, vil at innbyggerne i Bergen skal få noe igjen for å bo tett.

Der private utbyggere tenker fortetting og maksimal utnyttelse av hver tomt, tenker byarkitekten på hvordan hver bygning inngår som en del av byen. Bergen skal være en by der folk møtes, får gode opplevelser og kan være i aktivitet.

– Som byarkitekt ønsker jeg å få ulike aktører, planleggere og utbyggere, til å snakke sammen om hvordan vi ønsker at byen skal utvikle seg. Vi trenger en felles forståelse for at hvert nye bygg får betydning for bylivet. Arkitektur betyr noe for enkeltmennesket, næringsliv og folkehelse, mener byarkitekt i Bergen, Maria Molden.

_Z7D7438 Maria Molden Portrett Foto Helge Hansen

Å anerkjenne estetikk som ett av målene er litt kontroversielt. I mange år var vi redde for å bruke vakker som argument.

Maria Molden, byarkitekt i Bergen

Historisk har Bergen vært over gjennomsnittlig opptatt av arkitektur. Da byen skulle gjenreises etter den store bybrannen i 1916, ble det laget en helhetlig plan som blant annet stilte krav til arkitektoniske kvaliteter. På 1930-tallet ble det bygget en rekke prisbelønte næringsbygg som fremdeles er i bruk, og som gir karakter og kvalitet til byen.

– Det er ingen grunn til at det vi bygger i dag skal være dårligere. Hvert nye bygg skal bidra til en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by, sier Molden.

Aktive innbyggere

– Hvis vi ønsker aktivitet i bykjernen, med kafeer, butikker og torg, må minst to kriterier være oppfylt. For det første må det være nok boliger i sentrum, altså må vi fortette, og for det andre må arkitekturen legge til rette for at det skapes liv i byen, mener Maria Molden.

Som byarkitekt følger hun utviklingen nøye. Hun vil at innbyggerne skal få noe igjen for å bo tett. Et mål er at arkitekturen innbyr til at folk møtes. Det forebygger ensomhet og gir grobunn for næringsutvikling. Det skal ikke så mye til. To inngangspartier som organiseres slik at de vender mot hverandre gjør at folk møtes naturlig. Et sykehjem kan også bli en møteplass, og en skole få rom for aktiviteter i nærmiljøet.

– Det er uendelig med oppgaver vi kan ta tak i og vanskelig å begrense seg, forteller hun.

Molden og hennes team er i disse dager ute med ny arkitekturstrategi for Bergen. Strategien slår fast at Bergen skal være grønn, særpreget, inkluderende og vakker, og at arkitektur er et av virkemidlene for å få det til.

– Å anerkjenne estetikk som ett av målene er litt kontroversielt. I mange år var vi redde for å bruke vakker som argument, men forskning viser at når omgivelsene oppfattes som vakre, påvirker det hvordan vi har det og hvordan vi trives. Som byarkitekt definerer ikke vi hva som er vakkert, men vi setter temaet på dagsorden.

Tekst: Jorunn Wold. Bilde: Helge Hansen.
Publisert første gang i: OBOS-bladet nr. 6 2019