Hopp til innholdet

Barn i blokka

Anna bor i en blokkleilighet på Etterstad med mann, tre barn og veldig mange farger.

Hos Anna er ingen av veggene hvite. – Jeg synes det gule kjøkkenet fungerer veldig bra mot det rosa. Jeg er egentlig ikke så glad i rosa og hadde nok ikke turt det hadde det ikke vært for Dagny, sier Anna. Lampene over spisebordet er Fly fra Kartell. Kjøkkenet er fra IKEA malt gult.

Det tar ganske nøyaktig tre minutter å gå fra Helsfyr T-banestasjon til Etterstadsletta, hvor Anna, Michael og de tre barna deler en 80 kvadratmeter stor leilighet.

– I Norge er mange oppvokst i eneboliger med egen hage, men jeg er oppvokst i Stockholm i blokk. Jeg tror det er ulike kulturer i Norge og Sverige, her er det en sannhet i at når man får barn så flytter man til et sted med hage, hvor barnet kan springe ute, sier Anna.

Til tross for at familien bor sentralt i Oslo får barna kjenne gress mellom tærne. Blokkene på Etterstadsletta er omkranset av store grøntområder, med dyrkekasser, trær og lekeplass.

– Vi bor midt i en stor hage. Jeg synes det virker som et mareritt å ha egen hage, det er helt fantastisk at noen tar vare på denne. Nå som vi har små barn har vi ikke noe voksenliv, men vi har fine naboer som vi møter på lekeplassen og gressplenen. Man trenger ikke hver sin lille hageflekk når man kan ha en hage som dette, sier hun. 

Soverommet er malt i en mørk farge. "Bordeaux" fra Jotun. – Det er veldig deilig, vi sover bare her så det trenger ikke være så lyst, sier Anna.

Bygget om

En utfordring med å bo med barn i blokk er at boligene som regel er mindre.

– Vi har brukt mye penger på å endre planløsningen. Vi flyttet kjøkkenet inn på det ene soverommet og tok litt av det gamle kjøkkenet til å lage et større bad. Det har gitt oss økt livskvalitet i hverdagen, sier Anna.

Familien fikk hjelp av Annas tante, arkitekt Margareta Jonsson, til å tegne om leiligheten.

– Jeg føler at leiligheten fungerer. Det er en veldig bra flyt, selv om vi er mange, og jeg synes ikke det er noen feilplasserte kvadratmeter. Det er ikke bærekraftig at alle skal bo på 300 kvadratmeter og vi velger heller andre fordeler enn å flytte, sier Anna. 

Deler soverom

Med tre barn og tre soverom får ikke foreldre og barn hvert sitt rom. Foreløpig sover Vera (0,5) hos foreldrene, men etter hvert skal hun dele rom med Kajsa.

– Vi voksne har et bittelite soverom, men vi sover bare der så da trenger vi ikke så mange kvadratmeter, sier Anna.

Klær og utstyr oppbevares i leilighetens tre boder og flyttes opp og ned etter sesong. Men er det noe hun savner?

– Et gjesterom til når jeg får besøk fra Sverige, men det er ikke verdt å flytte på grunn av det. Og så er jeg misunnelig på de som har eget vaskerom og slipper ha tørkestativet i stua. Men nå har jeg funnet et tørkestativ som henger fra taket på badet, så nå blir det aldri mer klestørk i stua, sier hun.

Tapetet på soverommet til Kajsa ble designet av Annas bonusmormor Joy Zandén på 50-tallet.

Fargerikt

Det er ikke bare plassutnyttelsen som er inspirerende i leiligheten. Hvis man ser bort fra badet er ingen av veggene hvite.

– Da vi skulle pusse opp tenkte jeg «Gud så kjedelig, skal vi male hele huset hvitt?». Vi prøvde først å finne farger selv, men det blir veldig enkle valg hvis man gjør alt selv, sier Anna.  

Hun tok kontakt med fargedesigner Dagny Thurmann-Moe og veggene ble malt i grønn, gul, blå, rosa og rød.

– Siden vi fikk hjelp har vi turt mer. Det trenger ikke bli et sirkus, selv om man maler i ulike farger. Jeg synes det er veldig fint og tenker ikke over at det er mange farger her, sier Anna.  

 

Bildet over sofaen er malt av Annas oldefar. – Jeg tok bort rammen fordi den var litt pompøs, sier hun. Sofaen er fra Sofacompany, bordet er fra Ellos, stolen og lampen fra Ikea.

Lekre tapeter

Noen av veggene er også dekket av spennende tapeter. På rommet til Kajsa henger et tapet som ble designet av Annas bonusmormor på 50-tallet. 

– Hun tok de med til New York og prøve å selge dem, men ingen ville ha dem. Men i 2016 fikk min bonusmamma solgt dem til Sandberg, så moren hennes rakk å oppleve at de ble satt i produksjon. Jeg synes de er veldig vakre og at det er fint at vi har med familiehistorien i hjemmet, sier hun.  

Og familiehistorien vil fortsette på Etterstadsletta i mange år framover. Anna vil nemlig bo i borettslaget for alltid.

– Jeg tror det skjer en endring nå og at flere kan tenke seg å bo i leilighet hele livet. Det må man legge til rette for når man bygger leiligheter, sier hun.