Hopp til innholdet
Illustrasjonsbilde av den grønne landsbyen på Furuset. Sak i OBOS-bladet nummer 4 i 2019.

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

40 år etter at drabantbyutbyggingen ble avsluttet på Furuset, vender OBOS tilbake – med en grønn fremtidslandsby der gamle felleskapsideer får nytt liv.

Tekst: Birgitte Dørum - Illustrasjoner: LPO Arkitekter

– OBOS bygde mye på Furuset på 70- og 80-tallet, faktisk er det meste av den eksisterende bebyggelsen her OBOS-borettslag. Dette er på en måte «vårt» område. Det er fint å kunne ta opp tråden igjen fra drabantbyutbyggingen, sier Hanne Løvbrøtte, som er prosjektutvikler i OBOS. Hun har ledet et tverrfaglig team som har jobbet fram konseptet «The Urban village», et tvers gjennom bærekraftig boligprosjekt som både tar opp i seg noe av det helt grunnleggende menneskelige, og samtidig peker ut en ny retning for hvordan vi velger å bo. 

Landsbylivet

I 2017 lyste Oslo kommune ut konkurransen «Reinventing Cities», og fjorten andre storbyer over hele verden gjorde det samme. Tanken er å løfte fram nye og innovative måter å bygge boliger i byen på, og oppmuntre til tverrfaglighet, bærekraft og kollektive løsninger. Hver bykommune har lagt ut tomter som utbyggerne konkurrerer om å lage det beste konseptet til, og vinner-teamene får mulighet til å realisere prosjektet sitt.  I Oslo kjempet tre team om tomta på Furuset, og OBOS-teamet vant til slutt. 

OBOS’ konkurransebidrag har altså fått navnet «The Urban Village» (konkurransen er internasjonal, derfor et engelsk navn, forklarer Løvbrøtte) og skal være nettopp det – en liten landsby i byen hvor det er lett å bli kjent med naboene, der det er rimelige boliger, og hvor bærekraft er selve navet i bomiljøet.  

– Dette er et plusshus, byggene produserer mer energi enn de bruker. Tanken er også at vi bygger et nytt nærmiljøhus og en unik møteplass for folk som allerede bor i området, forteller Hanne Løvbrøtte. 

Illustrasjonsbilde av utearealet i den grønne landsbyen på Furuset. Sak i OBOS-bladet nummer 4 i 2019.
GRØNT. SLA Landskapsarkitekter står bak utformingen av utearealene i "The Urban Village".

Fellesskap

Boligprosjektet er nytenkende og bærekraftig på mange nivåer. Her har alle fagdisipliner vært med å tenke helhetlig fra første stund, for å sikre både grønn, sosial og økonomisk bærekraft. Her er det fleksible leiligheter, kollektive boformer og fellesarealer som man deler både med andre beboere og med folk utenfra. Skjønt - hvor nytenkende er dette, egentlig? Noen vi mene at dette er tankegods vi har vært borti før, nærmere bestemt på 70-tallet.  

– Disse ideene har gått i bølger. Jeg vet ikke helt hvorfor de forsvant, men det ble på en måte aldri noe ordentlig av, sier Beate Bruun. Hun er arkitekt i LPO arkitekter, og er en del av teamet som har jobbet fram «The Urban Village»-konseptet. Hun tok selv utdannelsen sin på 80-tallet, på et tidspunkt da fellesskapstankegodset var godt og vel på hell.

– Boligpolitikken ble endret på 80-tallet – og også OBOS ble endret. Man strippet bort den kollektive botanken. Etter det har alt vært markedsstyrt, sier Bruun. 

Endringen Bruun sikter til er dereguleringen av boligmarkedet i 1982/83. Prisreguleringen opphørte, både på borettslagsleiligheter og tomter, og plutselig fikk Norge et av verdens mest liberale boligmarkeder. I denne konteksten var ikke lenger tanken om å bygge for felleskapet interessant, det var rett og slett ikke lønnsomt. Men de siste årene har de piplet fram igjen, idealene om fellesskap, deling og et mer nøkternt forhold til kvadratmeter. Bevissthet rundt bærekraft og forbruk er én faktor som har spilt inn her. Og i tillegg viser forskningen at selv om de fleste av oss trives med å kunne lukke døra og få være i fred, er det er mye god folkehelse i en slags lett forpliktende relasjon til dem vi møter så å si hver dag: naboene.  

Mye tyder på at tiden er moden for å revitalisere glemte idealer.  

– Det er litt morsomt at disse gamle tankene kanskje trenger ny teknologi for å funke, sier Wenche Engseth, arkitekt i OBOS og med i Furuset-teamet.

Den nye digitale plattformen «Nabolaget»  er utviklet av OBOS og integrert i «The Urban Village». Ideen er å gjøre det enkelt både å booke fellesarealer eller andre goder man deler på i borettslaget, og å komme i kontakt med naboene. Dermed blir terskelen kanskje litt lavere for å ta initiativ til en felles aktivitet eller arrangement.  

Illustrasjonsbilde av utearealet i den grønne landsbyen på Furuset. Sak i OBOS-bladet nummer 4 i 2019.
Illustrasjoner: LPO Arkitekter

Hva trenger man her?

Furuset har allerede mange kvaliteter. Biblioteket på Furuset er en populær møteplass for både eldre og barn og unge, med rause åpningstider, kafé og tilbud om alt fra leksehjelp til dansekurs. Verdensparken ligger her, med blant annet parkouranlegg, frukthage og helt unike lekeområder. T-banen gir lett adkomst til sentrum. Men hva er det som mangler? Noe av poenget med «The Urban Village»-konseptet er å tilføre noe nærområdet trenger. Teamet arrangerte møter med beboerne i området, og bedre leilighetsmiks, rimelige boliger, mer intime offentlige rom og mer aktivitet større deler av døgnet, er behov som ble identifisert. 

 – Det er allerede mye bokvalitet på Furuset, sier Løvbrøtte.  

 – Og en ting det er mye av, er store leiligheter. OBOS bygde i sin tid med høy kvalitet i dette området, legger Bruun til.  

Byggemåten fra 70- og 80-tallet er også preget av repetisjon. Selv planløsningene var i mange tilfeller helt identiske.  

 – Likhetstanken stod veldig sterkt. Alle skulle ha nøyaktig det samme, sier Engseth.

 – Man hadde kanskje et litt snevrere syn på hva en familie var. Det var den klassiske kjernefamilien, og leilighetene ble planlagt for det. I dag ser vi at familier kommer i mange former og størrelser. To personer kan være en familie, noen bor kanskje med venner, eller man bor i en storfamilie med flere generasjoner. Det vi har bygget til nå har ikke gitt så mange muligheter for de ikke-normative familiene, mener Sophia Keivanlo, arkitekt i LPO og en del av teamet.

«The Urban Village» forsøker å løse noe av dette. Samtidig er det et mål at dette skal bli rimelige leiligheter som flere kan ha råd til. Det skal for eksempel gå an å kjøpe et rom, og dele fellesarealer med andre i et slags kollektiv. Kanskje kan man kjøpe en større del av leiligheten etter hvert. OBOS Bostart, en ordning der du kan få kjøpt til en litt lavere pris, er også tenkt inn i dette prosjektet.

Og selv om det er rikelig med plener og parker på Furuset, vil «Urban Village» åpne opp for litt flere måter å delta i det offentlige på. 

 – En plen utenfor en blokk er ikke et byrom, sier Bruun.

 – Vi mennesker trenger steder hvor vi føler vi kan sitte litt skjermet, det ligger i biologien vår, sier hun. 

 – Man trenger også noen overgangssoner. Mellom det private og det offentlige må det være områder der man kan henge litt og snakke med naboen, helt uforpliktende, legger Wenche Engseth.

Illustrasjonsbilde av "The Urban Village" på Furuset. Med møteplasser. Sak i OBOS-bladet nummer 4 i 2019.
FELLESKAP. Det skal være lett å bli kjent med naboen i "The Urban Village", med naturlige møteplasser.

Et annet typisk trekk ved den gamle drabantbytankegangen var at man skulle bo ett sted, og så reise inn til byen for å jobbe eller gjøre sosiale aktiviteter. «The Urban Village» skal fungere annerledes.  

 – Her vil vi at det skal være noe som skjer hele tiden, at det skal være et sted man kan samles, sier Keivanlo.

 – Dette er et utadvendt prosjekt.

Det store veksthuset er et sted både beboere i prosjektet og andre folk i området kan møtes og drive med dyrking, og er et eksempel på et åpent rom, som likevel er intimt.  

 – Veksthuset blir et sted der man kan jobbe parallelt, men i felleskap, sier Keivanlo. 

 – Her kan man også finne seg et hjørne og bare betrakte, sier Beate Bruun.

Alt eller ingenting?

Det er ikke sånn at du må kjøpe hele den kollektive pakka om du flytter inn i «the Urban Village». Du trenger ikke delta på fellesmiddager og passe ungene i naboleiligheten i tide og utide. Men prosjektet er planlagt og tegnet med tanke på at det skal være lett å bli kjent med naboen. 

 – Vi har jobbet mye med helse og livskvalitet i bakhodet. Det å kunne møte folk uformelt på de arenaene vi har skapt, kan faktisk gi økt levealder, sier Løvbrøtte. 

 – Jeg tror vi er i ferd med å innse hvor mye helse det er i å ha et stort sosialt nettverk rundt seg. De fysiske omgivelsene må tillate at man møtes, sier Keivanlo.

 – Dersom vi vinner vil vi også etablere en medvirkningsgruppe som kan påvirke de endelige løsningene og som kan bidra med ideer for å gjøre nærmiljøhuset til en attraktiv møteplass.

Hun mener vi må dyrke en urbanitet som legger til rette for fellesskapet, ikke motvirker det. At arkitekturen skal være demokratisk og åpen – og dermed skape sosial bærekraft. Kanskje blir prosjektet på Furuset – om det blir en realitet – starten på en større bevegelse. Beate Bruun tror det er på høy tid at byggebransjen og boligutviklere tør å gå nye veier.  

 – Egentlig er det bare en parentes i historien i at vi lever så individuelt som vi gjør nå, sier hun. 

  • Dette er "The Urban Village"

    • En urban landsby med energipositive bygg, rimelige boliger og smarte
    deleløsninger.

    • Deltar i den internasjonale konkurransen «Reinventing Cities» der
    storbyer over hele verden er med.

    • Teamet bak prosjektet har bestått av LPO Arkitekter, Veidekke, SLA
    Landskapsarkitekter, Hunton – ekspert på trefiberisolasjon og
    miljøeksperter fra Bollinger + Grohman – i tillegg til OBOS.