Hopp til innholdet

Slik planla hun Holmlia

– På Holmlia skulle vi bruke alt vi hadde lært. Det gjør at jeg mener at Holmlia er et høydepunkt når det gjelder bokvalitet i Oslo, forteller arkitekt Mette Sjølie.

Hallagerbakken, Holmlia

–Hallagerbakken borettslag ble så vellykket fordi oppgaven var så vanskelig.

Det sier arkitekt Mette Sjølie, 80 år, mens hun står på gangveien i Hallagerbakken borettslag, mellom rekkehusene som snur og vender på seg i takt med terrenget i skråningen mot Oslofjorden.

– For å sitere min kollega Erik Hultberg: Det er lettere å lage god arkitektur på steder der det er motstand. Og dette terrenget var motstand. Det var et vanskelig utgangspunkt, men arkitektene i HRTB løste det. Hallagerbakken blir i mine kretser vurdert som noe av det beste som ble bygget i den perioden.

Sjølie kjenner seg godt igjen i Hallagerbakken, selv om borettslaget er pusset opp.

– Se, de har fått tilbake de opprinnelige fargene!

Mette Sjølie, arkitekt
Mette Sjølie (80)var ferdig utdannet arkitekt i 1963 og ble i 1972 ansatt som prosjektleder i OBOS, der hun ledet planleggingen av Holmlia.

Vi hadde samlet erfaring gjennom mange utbygginger gjennom mange år. Så skulle alt virkeliggjøres på Holmlia.

Mette Sjølie, arkitekt

Hard kritikk

Mette Sjølie var ferdig utdannet arkitekt i 1963 og ble 1972 ansatt som prosjektleder i OBOS. Hun fikk raskt store oppgaver, blant annet med Furuset og Hovseter. Så ble hun prosjekteringssjef og skulle lede planleggingen av Holmlia i OBOS.

Da arbeidet startet på begynnelsen av 70-tallet, var tiden for de store, enhetlige feltutbyggingene over. OBOS hadde fått hard kritikk i form av en rapport utgitt av Norges byggforskningsinstitutt, senere som bok på forlaget Pax.

Påstandene var at Ammerud var ikke barnevennlig, arkitekturen var fremmedgjørende og at brukerne hadde ikke fått medvirke. Og hvem hadde tenkt på det sosiale?

– Det var et ganske stort sjokk. OBOS var vant til å få applaus, folk stod jo i kø for å få tak over hodet! Men kritikken gjorde at OBOS tok grep. Og det var foranledningen til at jeg fikk oppgaven med å finne ut hva kan vi kunne gjøre bedre. Det var stor optimisme. Vi hadde samlet erfaring gjennom mange utbygginger gjennom mange år. Så alt skulle alt virkeliggjøres på Holmlia. Det skulle bli et mønsterområde, forteller Sjølie.

Hun skynder seg å legge til:

– Du får ikke meg til å si noe negativt om Ammerud. Men kritikken var hard.

Jeg mener at Holmlia er et høydepunkt når det gjelder bokvalitet i Oslo.

Mette Sjølie, arkitekt
Utsnitt fra Hallagerbakken, arkitektur

Kunnskap og samarbeid

Kritikken fra Ammerudrapporten slo inn på mange plan. Den førte til at byplankontoret, OBOS og de andre utbyggerne – som alle var en del av det samme, regulerte og politisk styrte apparatet – la om strategien. Sjølie forteller ivrig, særlig om systemet for samarbeid.

– Det var en faglig fundert planlegging der arkitektene hadde sin naturlige plass. Boligplanlegging var topp prioritert, både faglig og politisk. Alt ble ledet av det kommunale byplankontoret, og i dette samarbeidet møttes alle etater, utbyggere og de involverte, som var OBOS, USBL og Selvaag. På Holmlia skulle vi bruke alt vi hadde lært. Det gjør at jeg mener at Holmlia er et høydepunkt når det gjelder bokvalitet i Oslo, sier hun.

Sjølie påpeker at det faglige samarbeidet, der de ulike faggruppene satt sammen for å skape det beste, var nøkkelen til gode løsninger.

– Den måten å tenke på finnes ikke lenger i moderne boligplanlegging, mener Sjølie.

– Nå er det for eksempel ingen som kontrollerer kvalitet. Det er bare marked og kortsiktige vurderinger om hva man får solgt. I motsetning til hvordan vi jobbet før, hvor vi samlet erfaringer og tenkte både på drift, forvaltning, miljø og ikke minst det sosiale.

Holmlia ble planlagt og bygget i et prisregulert og sterkt politisk styrt system.

Anne-Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker
Gangvei mellom husene i Hallagerbakken, Holmlia

Ferdig område – full krise

Arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg peker på Holmlia som stedet der endringene i boligpolitikken på 80-tallet virkelig slo inn.

– Holmlia ble planlagt og bygget i et prisregulert og sterkt politisk styrt system. Men da området stod ferdig og klart til innflytting, var det gamle systemet erstattet av et fritt, avregulert marked. Det ble trøblete, forteller hun.

Boliger med rause rom og fjordutsikt ble stående tomme. OBOS satt med tusen usolgte boliger på Holmlia – i et dødt boligmarked.

Mette Sjølie hadde lagt sin sjel i å utvikle de beste boligene som var å få, men arbeidsgiveren var bare måneder fra konkurs fordi de samme boligene ikke lot seg selge. Men det er historie nå. Boligene ble solgt til slutt. Sjølie går omkring i borettslaget med åpenbar gjensynsglede.

–Det er bygget mange områder med høy kvalitet også senere, men det er jo slik gjennom arkitekturhistorien at det finnes visse anlegg som skiller seg ut. Ved siden av Casinetto (borettslag ved Frognerparken i Oslo, red. anm.), er nok Hallagerbakken noe av det jeg er mest fornøyd med.

Du kan høre Mette Sjølie fortelle mer om Holmlia-utbyggingen i podcastserien Hjemlengsel. 

Tekst: Tyra T. Tronstad. Bilde: Lars Petter Pettersen.

Hjemlengsel - en podcast om bolig, by og blokk

Hva er boligen din, bortsett fra at den er boligen din? Hør vår podcastserie om bolighistorie her.

Hør serien Hjemlengsel