Hopp til innholdet

Silja og André bor i et smarthjem

Men hvor smart er det, egentlig?

Smart hjem på Grunerløkka, for OBOS bladet. Foto: Charlotte Wiig
André Mlonyeni (til høyre) er bitt av smarthusbasillen, men kona Silja Nyhus er ikke like begeistret. – Det er jo virkelig ikke pent, sier hun.

Tekst: Anja Sønstevold
Foto: Charlotte Wiig

Det er ikke mye i loftsleiligheten på Grünerløkka fra slutten av 1800-tallet som minner om et smarthjem. Eller et automatisert hjem, som ekteparet selv kaller det. For tre år siden begynte Silja Nyhus og André Mlonyeni å eksperimentere med lyspærer de kunne styre fra mobilen, og siden har de gått til innkjøp av flere sensorer som blant annet regulerer varmen og skrur på lyset automatisk.

– Jeg er litt nerdete og fascinert av ting som går av seg selv. Jeg er litt bitt av smarthusbasillen, sier Mlonyeni.

– For meg må det være praktisk for at jeg skal interessere meg. At vi sparer strøm og bruker mindre energi enn nødvendig er motivasjonen for meg, sier Nyhus.

Webkamera gir trygghet

Sensorene er montert på bjelkene i taket eller plassert diskret mellom bøker og grønne planter i bokhylla. Via Homekit-appen har familien full oversikt over energiforbruk, temperatur, lys og luftfuktighet i alle rom i den 90 kvadratmeter store leiligheten. Et webkamera gjør også at de kan ha oversikt over hunden Rose når hun er alene hjemme eller se til at datteren Selma har kommet hjem fra skolen. Alt styrer de fra appen enten de er hjemme eller ikke.

– Når vi er på ferie kan vi registrere bevegelse i leiligheten eller skru lyset av og på slik at det ser ut som vi er hjemme, sier Mlonyeni.

 

Luftkvalitetsmåleren måler luftfuktighet, -kvalitet og temperatur. Målingene vises i Homekit-appen.

Lyset skrur seg av og på automatisk

De fleste nye hus og bygg har i dag en del temperatur- og lyssystemer allerede integrert. Det finnes også flere leverandører som leverer totalløsninger dersom man ønsker å oppgradere hjemmet sitt til et smarthjem.

André Mlonyeni og Silja Nyhus kjøper derimot én og én komponent som de kobler til appen. Det gjør at de kan prøve seg frem, men også at det tar en del tid å finjustere innstillingene.

– Vi hadde blant annet stilt inn at alt lys skulle slå seg av og på ved bevegelse. Det var ikke like kult at lyset slo seg på da jeg vred meg i sengen tidlig en lørdags morgen eller da André kom hjem fra byen midt på natta, sier Nyhus.

Hva skjer om det er for lite bevegelse i leiligheten, da?

– Det hender at vi sitter og ser på Netflix og må veive med armene for at lyset skal slå seg på igjen.

– Viktig at det er behovsbasert

Smarthusteknologi har eksistert i Europa i et par tiår, men har kommet til Norge først de senere årene. Leverandører reklamerer for smartovner, smartpærer og smartlås, men hva skal til for at en bolig kalles et smarthus? Professor Harald Nils Røstvik ved Universitetet i Stavanger har forsket på temaet.

– Det finnes ingen definisjon på hva et smarthus er, men generelt er det et bygg som bruker en del teknologi og som man kan styre enten man er i bygget eller ikke, sier han.

Dersom man ønsker å komme i gang med smarthus, anbefaler Henning Lunde i OBOS Smart Living å begynne i det små med én og én komponent.

– Folk tror at man må velge alt eller ingenting, men det er feil. Det viktigste er at det er behovsbasert og at det fungerer. Hvis ikke blir det bare irriterende, sier han.

Professor Røstvik advarer mot for mange komponenter.

– Faren er at huset til slutt blir et ingeniørjuletre. Hvis det slutter å fungere og alt står og blinker må man forstå teknologien bak det for å kunne rette opp i feilen. Det er litt vanskeligere enn bare å skifte en pære eller bytte et batteri, sier Røstvik.

 

Kunne ønske det var integrert

Selv om Nyhus er ingeniør, kan teknologien by på utfordringer. Komponendene er nemlig avhengig av internett og mobiltelefon for å fungere.

Hva skjer om du mister mobilen eller internettet er nede, da?

– Det kan bare ikke skje, sier Mlonyeni.

– Neida. Vi har bare lagt teknologien oppå det analoge, så vi kan fortsatt skru lys og varme av og på manuelt, fortsetter han.

– Men om internettet er nede tenker jeg «må jeg virkelig gå å skru av lyset?», legger Nyhus til.

Selv om teknologien i leiligheten på Grünerløkka fungerer mer og mer sømløst, er hun usikker på om hun ville anbefalt andre å gjøre det samme. Hun ville selv aldri brukt så mye tid som mannen på å sette seg inn i teknologien og finjustere den.

– Men dersom jeg hadde kjøpt en ny leilighet hvor jeg kunne hatt det integrert, hadde jeg ønsket at det var på plass. Det er jo deilig når det fungerer, sier hun.