Hopp til innholdet

Satser på kortreist strøm

Solenergi er i skuddet og OBOS planlegger monterer solcellepanel på flere kjøpesentre i Oslo. Er tiden snart inne for sameier og borettslaget?

Bildet viser to personer som sitter på et tak dekt med solceller.

Solceller har lenge vært forbehold lommekalkulatorer og hippier med god råd, men med priser som faller og stigende miljøengasjement øker også interessen for solenergi.  

– Vi fikk solcellepanel fordi vi ville vise at det er mulig for et borettslag å være en egen strømprodusent, og at fornybar energi kan skapes uten inngrep i naturen, sier Per Lindberg, primus motor for solcellepanel i O.B.L. borettslag i Langgata på Rodeløkka.

Lindberg er rådgiver i Multiconsult, med solceller som spesialfelt, og det var derfor ikke helt tilfeldig at borettslaget han bor i ble Oslos første med solceller på taket, høsten 2015.

− Hva er erfaringene så langt?  

– Systemet har fungert veldig bra. Det tar generelt hånd om seg selv, og det er ikke noe vi trenger å gjøre. Jeg følger med på strømproduksjonen gjennom en webportal, hvor jeg også får beskjed dersom det er en due som prøver å bygge reir på solcellepanelet.

Produserer egen strøm

Taket på borettslaget hadde en passende vinkel for solcellepanelet, og ledninger til strømskap ble trukket i en ubrukt søppelsjakt.

– Jeg har bare fått positiv tilbakemelding på installasjonen. Taket ser symmetrisk og pent ut. For å se solcellepanelet må du titte spesielt etter det, sier han.

Da Bolig & Miljø møtte Lindberg like etter installasjonen, estimerte han at solenergien ville dekke behovet til heiser, vaskeri, ventilasjon og lys i fellesarealene.

− Har det gått så bra som forventet?

– Det er viktig å være nøktern når det kommer til strømproduksjon, det er mange som deler på det samme taket. Men solcellepanelet dekker 75 prosent av vårt felles strømforbruk. Vi produserer rundt 15 000 kWh per år og sparer rundt 15 000 kroner per år i strøm.

 

Bildet viser to personer som følger med på strømproduksjonen fra solceller i et borettslag.
Lone Jessen og Per Lindberg følger med på strømproduksjonen i borettslaget.

Solceller i eksisterende bygg

Det er foreløpig få sameier og borettslag som har gått til anskaffelse av solcellepanel. Tor Håkon Nøklebye, sivilingeniør og «solcellegeneral» i OBOS Prosjekt, forteller at han blir kontaktet av flere styrer som vurderer løsningen og får den utredet, men som ender med å ikke gå til anskaffelse av teknologien.

– Man må se på solcellepanel som at man betaler strømregningen på forskudd, ikke som en investering. Anlegget har en levetid på rundt 25-30 år, og når det er nedbetalt etter 12-13 år, har man 12-13 år med gratis strøm, sier han.

Så hva bør styrer som vurderer solcellepanel gjøre?

– Det er viktig å knytte til seg en energirådgiver for å få oversikt over hva som finnes. Skal man kontakte entreprenører, bør man få minimum tre pristilbud. Markedet er i vekst, og det finnes mange gode, seriøse aktører, men også noen useriøse. Be derfor om referanser og undersøk at leverandører har erfaring til å installere i norsk klima, sier Nøklebye.

Kostnader

Installasjonen av solcellepanlet kostet 375 000 kroner. O.B.L. borettslag fikk 40 prosent av kostnadene dekket av Oslo kommunes klima- og energifond.

– Siden den gang har prisen på solcellepanel sunket til halvparten, sier Per Lindberg.

Bildet viser solceller på et tak i et borettslag i Oslo.

OBOS satser på sol

OBOS vil i løpet av 2017 installere solcellepanel på seks kjøpesentre og kontorbygg i Oslo. Totalt 7500 m2 tak skal dekkes med solcellemoduler.

− Ved å investere i fornybar energi ønsker OBOS på sikt å kunne tilby egenprodusert strøm til eget bruk, medlemmer og boligselskaper, sier Tor Håkon Nøkleby i OBOS.

OBOS ser også på mulighetene for bruk av solcellepaneler i FutureBuilt-prosjekter, som er forbildeprosjekter som skal redusere klimautslipp i boligbygg.

− Gjennom OBOS Energi AS utvikler og bygger OBOS også små vannkraftverk i Norge. Selskapet har ett kraftverk i drift og er med i 30 utviklingsprosjekter. Målsetning er å utvikle vannkraftproduksjon tilsvarende 650 GWh årlig, noe som tilsvarer forbruket til over 40 000 boliger, sier Nøklebye.

(Tekst: Heidi Røneid 
Foto: Arash Nejad)

Støtteordninger: