Hopp til innholdet

Greit med kameraovervåking?

Mange borettslag og sameier kameraovervåker garasjeanlegg og inngangsparti. Er det greit?

Etter gammel personopplysninglov og –forskrift var det egne bestemmelser som regulerte kameraovervåking på offentlig sted. Med den nye personopplysningsloven av 2018 - som er basert på EU’s personvernforordning (GDPR) - bortfalt de særlige reglene for kameraovervåking.

I sommer utga European Data Protection Board (EDPB) nye retningslinjer for kameraovervåking, og vårt hjemlige Datatilsyn har fulgt opp med informasjon på sine hjemmesider.  

Som all behandling av personopplysninger forutsetter kameraovervåking at det foreligger et behandlingsgrunnlag. Normalt vil det være grunnlaget «berettiget interesse» som er aktuelt.  

Man kunne i prinsippet tenkt seg at beboerne i borettslaget eller sameiet samtykket til kameraovervåkingen, men dette er i praksis ikke noe alternativ på grunn av de strenge reglene GDPR stiller for at et slikt samtykke skal være lovlig. Det ville jo uansett bare dekket de som rent faktisk samtykket og ikke andre som tilfeldigvis kom i kameraets «søkelys».

Her er kravene Datatilsynet stiller for at kameraovervåking skal være lovlig:

  • Formålsbegrensning: Man må skriftlig definere et klart formål med overvåkingen – som ikke skal skje på måter som uforenlige med formålet. Dersom man overvåker et parkeringsanlegg for å forebygge hærverk og tyveri, kan man ikke bruke opptakene for å passe på at vaktmesteren gjør jobben sin.

  • Nødvendighet: Det må gjøres en vurdering av om kameraovervåking er et nødvendig og hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå formålet. Kan det samme oppnås ved fysisk sikring i form av låser og alarmsystemer, økt lyssetting eller andre tiltak, er det ikke gitt at kameraovervåking vil være lovlig.

  • Interesseovervekt: Godene man ønsker å oppnå med kameraovervåkingen må være større enn inngrepet i personvernet.

  • Kan personverninngrepet reduseres? Dersom det er mulig å redusere inngrepet i personvernet med andre tiltak, slik som: Kortvarig lagring av opptakene, plassering av kamera slik at de ikke fanger opp større områder eller andre aktiviteter enn nødvendig, eventuelt tidsstyring av overvåkingen?

De som utsettes for kameraovervåkingen har rettigheter etter GDPR, blant annet har de krav på:

  • Informasjon: I praksis oppfylles informasjonsplikten ved skilting. Det var også etter gammel lov et krav om at kameraovervåking skulle skiltes. I henhold til EDPB’s retningslinjer synes det som om kravene til skilting skjerpes noe, blant annet understrekes det at skiltene skal plasseres i slik avstand fra kameraene at personer som er i området skal kunne se dem før de fanges inn av kameraet.
  • Sletting: Opptak skal slettes når det ikke lenger er bruk for dem, i praksis er det vanlig at opptak automatisk slettes etter noen få dager i de løsninger som tilbys av vaktselskaper og andre som opererer kameraovervåking.

  • Innsyn: I prinsippet vil den som overvåkes ha rett til innsyn i opptak, men i praksis vil blant annet kravene til rask sletting gjøre dette vanskelig.

Synes du dette var interessant?

Se flere nyheter her