Hopp til innholdet

Styrehonorar i borettslag og sameier

Hvordan er reglene for styrehonorarer i borettslag og sameier? Lurer du på om det skal betales slikt honorar, om noen har krav på styrehonorar og hvordan det eventuelt skal fordeles?

Innimellom dukker spørsmålet om styrehonorarer i borettslag og sameier opp. Det kan være spørsmål om det skal betales slikt honorar, om noen har krav på styrehonorar, hvordan det eventuelt skal fordeles, hva det er ment å dekke og så videre.

Hva sier loven?

Borettslagsloven har ingen bestemmelser om styrehonorar utover brl. § 8-4 som fastslår at «Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast av generalforsamlinga.», den tilsvarende bestemmelsen i eierseksjonsloven er § 55, tredje ledd, annet punktum som kort og fyndig lyder: "Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene."
 
Det er således på det rene at styrehonorar ikke er obligatorisk, og at styret ikke har noe krav på styrehonorar. Det er i tilfelle årsmøtet /generalforsamlingen som fastsetter det. Det er i alminnelighet lagt til grunn at det fastsettes etterskuddsvis, selv om loven strengt tatt ikke er til hinder for at det fastsettes forskuddsvis.
 
Det siste kan vel tenkes aktuelt der man engasjerer en "profesjonell" styreleder som må forutsettes å ønske seg betalt uavhengig av hva eventuelle opprørske generalforsamlinger kan tenke seg å finne på i framtiden.
 
Loven gir ikke noen nærmere anvisning på størrelsen på honoraret, hvordan det skal beregnes eller hvordan det skal fordeles. Det kan således tenkes mange forskjellige formater herunder time for time, møte for møte eller som en rund sum for hele perioden.

Vanlig praksis

Vanlig praksis synes å være at honoraret fastsettes ut fra boligselskapets størrelse (med tillegg for eventuelle særlige forhold som måtte gjøre seg gjeldende), at det vedtas som en «rund sum» og at styret selv bestemmer fordelingen av honoraret seg imellom.
 
I så måte synes det som om mange boligselskaper praktiserer den ordning at styreleder får halvparten av honoraret, og at dette begrunnes i at styreledervervet som regel er det mest krevende arbeidsmessig og også er den som i forbindelse med vervet er mest eksponert for ansvar.
 
Imidlertid er det på det rene at styret har en vid grad av skjønn når det gjelder å fastsette fordelingen av styrehonoraret og vi er kjent med nær sagt alle mulige variasjoner rundt dette, fra ren likedeling til at styreleder har fått opptil 90 % av honoraret. Fordelingen kan også endres fra år til år, og kan her blant annet hensynta særskilt individuell innsats etc. Selv om man i flere år har fulgt en bestemt praksis med tanke på fordelingen vil dette vanskelig kunne danne grunnlag for noe rettskrav på at samme fordeling skal følges i all framtid.
 
Det er også et poeng at der styrehonoraret bevilges som en «rund sum» for hele «styreåret» så er det ikke gitt at det skal brytes ned i månedlige delsummer der det er snakk om å godtgjøre noen for deler av en styreperiode, det må antas å være betydelig rom for å se hen til arbeidsomfang, belastning etc. i den aktuelle perioden det er snakk om.
 
Poenget er at dette i utgangspunktet er opp til styrets frie skjønn, og så lenge dette skjønnet bygger på noen lunde saklige vurderinger og en forsvarlig saksbehandling hverken vil eller kan domstolene overprøve dette skjønnet.

Hva er styrehonoraret?

Styrehonoraret forutsettes å være kompensasjon for det ordinære styrearbeidet, herunder deltakelse på styremøter med forberedelser og etterarbeid, behandling av styrets regulære saker etc. Av og til dukker det imidlertid opp spesielle saker som må følges opp særskilt, typisk i forbindelse med større rehabiliteringsarbeider og så videre.

Ekstra innsats

Dette kan medføre en ekstraordinær arbeidsbelastning som går utover det vanlige styrearbeidet og spørsmålet kan da melde seg om styrets leder eller enkeltstyremedlemmer skal kompenseres for dette særskilt, typisk time for time etter en gitt sats.
 
Det er ingen ting i veien for å gjøre dette rent lovmessig. Styrehonoraret er som nevnt ment å kompensere for ordinært styrearbeid ikke for ekstraordinære forpliktelser, men det bør i tilfelle gjøres på en slik måte at det ikke kan eksponere for mer eller mindre ubegrunnet kritikk.
 
Således må det være full åpenhet om at det betales slike tilleggsgodtgjørelser, det må være snakk om et "normalt" nivå på godtgjørelsene og hva angår de oppgaver styremedlemmet utfører må det ikke være oppgaver som stiller en i noen form for dobbeltrolle overfor borettslaget eller sameiet.
 
For noen år siden hadde vi en sak der en styreleder i et borettslag hadde gått inn i rollen som mer eller mindre profesjonell prosjekt- og byggeleder for borettslagets fasaderehabiliteringsprosjekt. Saken ble senere gransket og styreleder gjenstand for kritikk av granskingskommisjonen, selv om det ikke kunne dokumenteres at hans ageren hadde påført borettslaget skade eller tap - og det for så vidt var konkrete grunner som ledet til at han gikk inn i denne rollen - var det en svært uheldig dobbeltrolle som han burde unngått.
 
Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS, mai 2019

Synes du dette var interessant?

Se flere nyheter her