«I vaskeriet er det hyggelig å hilse på andre, der vet alle på en måte hva de skal og har en klar intensjon om det. Det er også et stort bord der, hvor flere kan brette klær samtidig» – beboer i Living Lab.
I fellesvaskeriet i første etasje i boligblokka på Vollebekk, har OBOS Living Lab sammen med Common Vask bygget et fellesvaskeri for beboerne. Her står vaskemaskiner og tørketromler, bygget med bærekraftig teknologi. To av maskinene bruker for eksempel ikke vaskemidler, men i stedet avionisert vann til å vaske klesvasken ren. Maskinene skal om ikke lenge også kunne filtrere vekk og hindre mikrofiber i å slippe ut i sjøen ved hjelp av et vannfilter. Dette betyr at beboerne i labben kan vaske klær helt uten å slippe ut skadelige stoffer.
Ideen bak prosjektet på Vollebekk er å skape gode og enkle deleløsninger i nabolag, forteller daglig leder i Common Vask, Camilla Coward.
– I tillegg skaper tøyvask en del miljøutfordringer som mange er lite kjent med, særlig knyttet til kjemikalier og mikrofiber. Fellesvaskeriet i Living Lab var en mulighet for oss til å gjøre noe helt nytt, og forske på hvordan vi kan lage et godt fellesvaskeri.
Hvilke kvaliteter vet vi er viktige for et fellesvaskeri?
- Lyst og åpent rom
- Gode materialkvaliteter
- Tilgang på stort brettebord
- Enkelt bookingsystem
- Muligheten til miljøvennlig vask
*Funn fra dybdeintervjuer med beboere
Fellesrommet som gir størst verdi
Resultatene fra intervjuer og undersøkelser gjort i første halvdel av 2022 har gitt interessante funn knyttet til hvordan beboerne trives i og bruker fellesarealene i labben. Det viser seg at det er de uformelle møteplassene hvor beboerne kan treffes tilfeldig som gir mest verdi, og nettopp vaskeriet blir trukket fram som et av stedene beboerne trives best. Rommet er malt i lyse farger, og har store vinduer som slipper inn naturlig lys – en av kvalitetene beboerne trekker fram som viktige for at de trives så godt her.
– En ting er at vaskeriet er det rommet flest har sagt at de trives i, en annen er at det oppleves som en god møteplass. Dette er interessante funn og sier noe om hvordan vaskeriene kanskje bør utformes i framtiden, sier Coward.
Funnene viser at fellesvaskeriet også gir en merverdi i form av sosiale relasjoner og samhold i borettslaget. Hilde Sponheim, arkitekt i LPO, synes dette er et spesielt interessant funn.
Arkitektfirmaet har vært sentrale i utformingen av boligblokken. Sammen med Metropolis interiørarkitekter har de stått for løsningene og interiøret i labbens tre første etasjer, hvor et konsept med fleksible og sosiale møteplasser testes ut.
– Vi visste fra før at fellesvaskeri er økonomisk smart og bra for klima og miljø; det er areal- og ressurseffektivt – i tillegg til positiv effekt for inneklima og mindre utslipp av mikroplast. At de fleste beboerne opplever fellesvaskeriet som et positivt element er derfor veldig bra.
– For det betyr at løsningen scorer godt på alle bærekraftsparametre. Det er sosialt, økonomisk besparende og mer miljøvennlig, sier Sponheim. Det er et ganske konkret funn, der særlig innsikten om den sosiale verdien har kommet fram gjennom praktisk bruk.
Fellesvaskeriets tilbakekomst
Så langt i prosjektet har bare to av over 50 beboere i boligblokka ytret et ønske om egen vaskemaskin i leiligheten. Til disse ser Common etter alternative løsninger, og har blant annet foreslått en sammenleggbar balje hvor klærne kan bløtlegges, slik at beboerne kan starte klesvasken i egen leilighet i de tilfellene det ikke passer å benytte seg av vaskeriet.
–Det er en veldig lav prosentvis etterspørsel etter vaskemaskin i boligen. Det er et argument for at fellesvaskeriet kan fungere godt og få et comeback, sier Coward.
Etter at vaskeriet i OBOS Living Lab åpnet dørene har Common Vask fått forespørsler fra andre borettslag som har lyst til å redde sine fellesvaskerier. I et av borettslagene ville om lag halvparten av beboerne fjerne vaskeriet og bruke arealet til noe annet. Etter funnene gjort i OBOS Living Lab har borettslaget derimot klart å overbevise skeptikerne, og har nå reddet vaskeriet.
Legg til rette for spontanitet
Antall bookinger i vaskeriet har vokst i takt med nye beboere og tiden de har bodd i labben. I dag booker beboerne vasketider med en varighet på tre timer, som skal rekke til både maskinvasker og tørketromling av tøyet. Ved innflytting dukket det ganske raskt opp diskusjoner rundt hvorvidt det er ønskelig å endre tidsintervaller for bookingen. Flere beboere vasker i dag bare én maskin, og opplever at det blir mye «dødtid» igjen før neste vaskeperiode. Ved å åpne for kortere vasketider vil det dessuten være mulig for flere å vaske.
Antall vask per måned
– Vi vet at en del beboere foretrekker å stikke innom vaskeriet og se om det er ledig, framfor å booke tid. Mellom 20 og 30 prosent av beboerne har gitt tilbakemelding på at de foretrekker dette. Dette er viktige hensyn å ta i framtiden, forteller Coward i Common Vask.
– Det kunne dessuten være interessant å finne ut i hvilken grad «spontanvaskerne» vasker med eller uten vaskemiddel. Dette er noe vi skal forske på videre.
Fellesvaskeriet åpner for flere muligheter
Camilla Coward kan fortelle at den av de største fordelene med å benytte seg av og legge til rette for fellesvaskerier i borettslag er mulighetene det åpner for.
– Det er en stor fordel at man i vaskeriet har muligheten til å vaske uten vaskemidler. Dette er systemer man per nå ikke kan få i enkeltboliger, selv om håpet er at man kan få det i framtiden, forteller Coward.
Common Vask ønsker å fremme ideen om fellesløsninger, og tror vi er litt programmerte til å tenke at det å ha egen vaskemaskin er en luksus, men glemmer samtidig hvor mye plass maskinen tar.
– Og hvor upraktisk er det ikke når den går i stykker? En del av prosessen og prosjektet er å se om vi kan endre den innebygde intuisjonen om at det er best å eie en vaskemaskin selv, til at det er bedre å dele.
Bruk av fellesvaskeriets vaskemaskiner i OBOS Living Lab
Hvor plasserer vi vaskemaskinen i framtidens bolig?
Vi stiller oss alltid spørsmålet «hvor mange kvadrat har jeg råd til?». Hvert kvadrat i en bolig koster en betydelig sum penger, og det er en miljøgevinst hvis vi bygger mer arealeffektivt. En vaskemaskin opptar minst en kvadratmeter – og når klærne skal tørke bruker vi mer plass. Hvis et fellesvaskeri betyr at vi får frigjort en kvadratmeter som vi kan bruke til noe annet i leiligheten kan dette ha mye å si for lommeboka. Eller kanskje at denne kvadratmeteren aldri bygges?
Arkitekt Hilde Sponheim setter opp et regnestykke basert på erfaringene fra labben:
«Hvis vi erstatter 34 vaskemaskiner fra boligenes private arealer med et fellesvaskeri (labbens vaskeri er 14 kvadratmeter) kan vi potensielt spare 20 kvadratmeter som enten kan brukes til noe annet, eller tas ut av prosjektet. Det vil gi verdi både økonomisk og for miljøet.»
– En ting er kvadratmeteren, en annen er hvor mange vaskemaskiner man bruker. Hvis man som borettslag går sammen om å kjøpe felles, og dermed færre, kvalitetsmaskiner som varer lenger, i stedet for at alle boenhetene eier sin egen – og sannsynligvis billigere som kanskje må byttes ut oftere – er dette en langt mer ressurseffektiv og miljøvennlig løsning.
Validerte problemstillinger:
Hva hvis beboerne ikke ønsker å booke tid, men heller være spontane? Hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Hva vil det bety for leilighetene hvis vi ikke skal ha plass til vaskemaskin?
Du er kanskje også interessert i
Hvordan bygge et godt fellesvaskeri?
2 minutter lesetid
Hvordan bygge et godt fellesvaskeri?
2 minutter lesetid
Fasiten til økt bokvalitet ligger kanskje ikke i leiligheten
10 minutter lesetid
Fasiten til økt bokvalitet ligger kanskje ikke i leiligheten
10 minutter lesetid
9 smarte grep for gode fellesrom
4 minutter lesetid
9 smarte grep for gode fellesrom
4 minutter lesetid