PROSJEKT

Fellesvaskeri

Hjem
Prosjekter
Fellesvaskeri

OBOS Living Lab har laget en veileder for deg som skal bygge moderne fellesvaskeri.

Dette prosjektet ble fullført 29. november 2023

Innsikt og rapporter

Vi henter og bearbeider innsikt kontinuerlig i forbindelse med hvert prosjekt. Innsikten vi henter ut, deles på tvers av OBOS, med bransjen og med samfunnet - fordi innovasjon i boligsektoren må skje i fellesskap.

Hvordan bygge et godt fellesvaskeri?

5 MB - 14.07.2025

Fellesvaskeri har vært bygget i en årrekke, men har vi egentlig bygget dem riktig og forstått hvor positiv dette rommet kan oppleves om vi løfter det en etasje opp?

Ved å løfte fellesvaskeriet opp fra den upraktiske og mørke kjelleren til første etasje på bakkeplan har fellesvaskeriet fått flere positive verdier. At veien fra egen bolig til vaskeriet har blitt kortere oppleves mer praktisk. Store vinduer har ikke bare gitt en god kilde dagslys, men også økt den sosiale tryggheten beboerne opplever i fellesvaskeriet.

Etter lang tid med testing, drift og innsiktsinnhenting har vi i OBOS Living Lab klart å kartlegge hvordan beboere optimalt vil at et fellesvaskeri skal se ut og oppleves. Rommet gir merverdi i form av sosial interaksjon, er kostbesparende og blir nå rangert som en klar favoritt blant alle fellesarealene i labben.

– I vaskeriet er det hyggelig å hilse på andre, der vet alle på en måte hva de skal og har en klar intensjon om det. Det er også et stort bord der, hvor flere kan brette klær samtidig, sier beboer i Living Lab.

I fellesvaskeriet i første etasje i boligblokka på Vollebekk, har OBOS Living Lab sammen med Common Vask bygget et fellesvaskeri for beboerne. Her står vaskemaskiner og tørketromler, bygget med bærekraftig teknologi. To av maskinene bruker for eksempel ikke vaskemidler, men i stedet avionisert vann til å vaske klesvasken ren. Maskinene skal om ikke lenge også kunne filtrere vekk og hindre mikrofiber i å slippe ut i sjøen ved hjelp av et vannfilter. Dette betyr at beboerne i labben kan vaske klær helt uten å slippe ut skadelige stoffer.

Ideen bak prosjektet på Vollebekk er å skape gode og enkle deleløsninger i nabolag, forteller daglig leder i Common Vask, Camilla Coward.

– I tillegg skaper tøyvask en del miljøutfordringer som mange er lite kjent med, særlig knyttet til kjemikalier og mikrofiber. Fellesvaskeriet i Living Lab var en mulighet for oss til å gjøre noe helt nytt, og forske på hvordan vi kan lage et godt fellesvaskeri.

Fellesvaskeri er mer klimavennlig

I OBOS Living Lab er det 34 leiligheter og med å flytte vaskemaskinene ut av leiligheten og inn i fellesvaskeriet på 14 km² har prosjektet spart 20 km². For å vise at prosjektet ditt fremmer klima, miljø og bærekraft ytterligere så kan fellesvaskeriet gi viktige poenger til Svanemerke- eller BREEAM-NOR-sertifisering som er beskrevet i veilederen.

Hvordan har vi fått til dette, og hva er viktig å tenke på når man planlegger et fellesvaskeri? Hvor burde det plasseres, og hvordan kan vi spare kostnader ved utforming? Kan vi sikre at beboere opplever rommet trygt, miljøvennlig og verdifullt?

Vi har satt sammen en veileder som gir gode råd til hvordan man på best mulig måte utformer et fellesvaskeri til framtidens hjem.

Hvilke kvaliteter vet vi er viktige for et fellesvaskeri?

Lyst og åpent rom
Gode materialkvaliteter
Tilgang på stort brettebord
Enkelt bookingsystem
Muligheten til miljøvennlig vask

*Funn fra dybdeintervjuer med beboere

Fellesrommet som gir størst verdi

Resultatene fra intervjuer og undersøkelser gjort i første halvdel av 2022 har gitt interessante funn knyttet til hvordan beboerne trives i og bruker fellesarealene i labben. Det viser seg at det er de uformelle møteplassene hvor beboerne kan treffes tilfeldig som gir mest verdi, og nettopp vaskeriet blir trukket fram som et av stedene beboerne trives best. Rommet er malt i lyse farger, og har store vinduer som slipper inn naturlig lys – en av kvalitetene beboerne trekker fram som viktige for at de trives så godt her.

– En ting er at vaskeriet er det rommet flest har sagt at de trives i, en annen er at det oppleves som en god møteplass. Dette er interessante funn og sier noe om hvordan vaskeriene kanskje bør utformes i framtiden, sier Coward.

Funnene viser at fellesvaskeriet også gir en merverdi i form av sosiale relasjoner og samhold i borettslaget. Hilde Sponheim, arkitekt i LPO, synes dette er et spesielt interessant funn.

Arkitektfirmaet har vært sentrale i utformingen av boligblokken. Sammen med Metropolis interiørarkitekter har de stått for løsningene og interiøret i labbens tre første etasjer, hvor et konsept med fleksible og sosiale møteplasser testes ut.

– Vi visste fra før at fellesvaskeri er økonomisk smart og bra for klima og miljø; det er areal- og ressurseffektivt – i tillegg til positiv effekt for inneklima og mindre utslipp av mikroplast. At de fleste beboerne opplever fellesvaskeriet som et positivt element er derfor veldig bra.

– For det betyr at løsningen scorer godt på alle bærekraftsparametre. Det er sosialt, økonomisk besparende og mer miljøvennlig, sier Sponheim. Det er et ganske konkret funn, der særlig innsikten om den sosiale verdien har kommet fram gjennom praktisk bruk.

Fellesvaskeriets tilbakekomst

Så langt i prosjektet har bare to av over 50 beboere i boligblokka ytret et ønske om egen vaskemaskin i leiligheten. Til disse ser Common etter alternative løsninger, og har blant annet foreslått en sammenleggbar balje hvor klærne kan bløtlegges, slik at beboerne kan starte klesvasken i egen leilighet i de tilfellene det ikke passer å benytte seg av vaskeriet.

–Det er en veldig lav prosentvis etterspørsel etter vaskemaskin i boligen. Det er et argument for at fellesvaskeriet kan fungere godt og få et comeback, sier Coward.

Etter at vaskeriet i OBOS Living Lab åpnet dørene har Common Vask fått forespørsler fra andre borettslag som har lyst til å redde sine fellesvaskerier. I et av borettslagene ville om lag halvparten av beboerne fjerne vaskeriet og bruke arealet til noe annet. Etter funnene gjort i OBOS Living Lab har borettslaget derimot klart å overbevise skeptikerne, og har nå reddet vaskeriet.

Legg til rette for spontanitet

Antall bookinger i vaskeriet har vokst i takt med nye beboere og tiden de har bodd i labben. I dag booker beboerne vasketider med en varighet på tre timer, som skal rekke til både maskinvasker og tørketromling av tøyet. Ved innflytting dukket det ganske raskt opp diskusjoner rundt hvorvidt det er ønskelig å endre tidsintervaller for bookingen.

Flere beboere vasker i dag bare én maskin, og opplever at det blir mye dødtid igjen før neste vaskeperiode. Ved å åpne for kortere vasketider vil det dessuten være mulig for flere å vaske.

– Vi vet at en del beboere foretrekker å stikke innom vaskeriet og se om det er ledig, framfor å booke tid. Mellom 20 og 30 prosent av beboerne har gitt tilbakemelding på at de foretrekker dette. Dette er viktige hensyn å ta i framtiden, forteller Coward i Common Vask.

– Det kunne dessuten være interessant å finne ut i hvilken grad spontanvaskerne vasker med eller uten vaskemiddel. Dette er noe vi skal forske på videre.

Fellesvaskeriet åpner for flere muligheter

Camilla Coward kan fortelle at den av de største fordelene med å benytte seg av og legge til rette for fellesvaskerier i borettslag er mulighetene det åpner for.

– Det er en stor fordel at man i vaskeriet har muligheten til å vaske uten vaskemidler. Dette er systemer man per nå ikke kan få i enkeltboliger, selv om håpet er at man kan få det i framtiden, forteller Coward.

Common Vask ønsker å fremme ideen om fellesløsninger, og tror vi er litt programmerte til å tenke at det å ha egen vaskemaskin er en luksus, men glemmer samtidig hvor mye plass maskinen tar.

– Og hvor upraktisk er det ikke når den går i stykker? En del av prosessen og prosjektet er å se om vi kan endre den innebygde intuisjonen om at det er best å eie en vaskemaskin selv, til at det er bedre å dele.

Hvor plasserer vi vaskemaskinen i framtidens bolig?

Vi stiller oss alltid spørsmålet «hvor mange kvadrat har jeg råd til?». Hvert kvadrat i en bolig koster en betydelig sum penger, og det er en miljøgevinst hvis vi bygger mer arealeffektivt. En vaskemaskin opptar minst en kvadratmeter – og når klærne skal tørke bruker vi mer plass. Hvis et fellesvaskeri betyr at vi får frigjort en kvadratmeter som vi kan bruke til noe annet i leiligheten kan dette ha mye å si for lommeboka. Eller kanskje at denne kvadratmeteren aldri bygges?

Arkitekt Hilde Sponheim setter opp et regnestykke basert på erfaringene fra labben:

– Hvis vi erstatter 34 vaskemaskiner fra boligenes private arealer med et fellesvaskeri (labbens vaskeri er 14 kvadratmeter) kan vi potensielt spare 20 kvadratmeter som enten kan brukes til noe annet, eller tas ut av prosjektet. Det vil gi verdi både økonomisk og for miljøet.

– En ting er kvadratmeteren, en annen er hvor mange vaskemaskiner man bruker. Hvis man som borettslag går sammen om å kjøpe felles, og dermed færre, kvalitetsmaskiner som varer lenger, i stedet for at alle boenhetene eier sin egen – og sannsynligvis billigere som kanskje må byttes ut oftere – er dette en langt mer ressurseffektiv og miljøvennlig løsning.

Rapporter fra dette prosjektet