Disse skal løfte medvirkning i OBOS

Nabolag engasjerer. Når noen skal bygge noe i nærheten av steder der folk bor, jobber, går på skole eller kanskje leker eller går tur, kan pulsen bli høy både blant beboerne og prosjektlederne. Loven skal sikre at folk som er berørt av et utbyggingsprosjekt blir hørt, men selv om loven følges til punkt og prikke, kan noen oppleve at de ikke når fram med synspunktene sine. Og da kan det bli protester.

Komplekse spørsmål

– Medvirkning er et komplisert felt, og det er ikke så lett å få det til skikkelig. Vi i OBOS så at vi ikke alltid lyktes, men vi hadde lyst til å bli skikkelig gode på dette feltet, sier utviklingsdirektør i OBOS, Christina Solli Ektvedt.

– Vi bestemte oss for å satse målbevisst på medvirkning i hele OBOS, og den beste måten å gjøre det på, er å heve kompetansen i organisasjonen, sier Ektvedt.

– Ved juletider 2019 fikk vi klarsignal til å utvikle et opplegg for medvirkning som skal kunne brukes av alle i OBOS, tilpasset det enkelte prosjektet, forteller hun.

Lange tradisjoner

Vi koster på oss et tilbakeblikk. Hvordan beboerne selv opplever boligen og nærmiljøet sitt, har alltid stått sentralt i OBOS. Da OBOS ble startet i 1929 var motivasjonen å gi vanlige folk kontroll over sin egen bosituasjon. Etter krigen handlet det om å få folk ut av kummerlige bygårder med elendige sanitærforhold og inn i romslige leiligheter med bad innendørs og grønne plener utenfor. På 70-tallet peaket den vitenskapelige tilnærmingen til hva en god bolig er, med nitid utformede borettslag der alle behov var snudd og vent på, i håp om å skape det optimale hjem.  

Noen tiår senere, da utbyggingen på Fornebu var i startfasen, kontaktet OBOS for første gang LÉVA Urban Design, som er eksperter på helhetlig byutvikling og medvirkning. Deres oppgave ble å få tak i stemmene til alle som ikke ropte så høyt, for eksempel barn og unge. Det ble et arbeid med mye læring og gode resultater.  

– Medvirkning er ikke noe man bare kan legge utenpå eller «gjøre seg ferdig med», det må være en integrert del av alt arbeidet med prosjektet. Man må også starte tidlig nok til at det er realistisk å ta med seg innspillene man får. God medvirkning skal gjøre et prosjekt bedre, ikke være et pliktløp, sier Ektvedt.

Medvirkningsskolen er i gang 

Medvirkningsprosessen på Fornebu ble også spiren til en annen prosess, nemlig et internt arbeid med å heve kompetansen hos OBOS’ egne prosjektledere. 

– Istedenfor å bare lene oss på ekstern kompetanse, ville vi øke vår egen. Derfor har vi bedt LÉVA Urban Design utvikle en medvirkningsmodell for oss. Modellen består av et veikart og en verktøykasse man kan støtte seg til og bruke i arbeidet, sier prosjekt- og forretningsutvikler i OBOS, Christina Norland.

I januar 2021 var et eget kursopplegg klart, og de første 20 prosjektlederne kunne ta fatt på Medvirkningsskolen. Nå har de fullført kompetanseløpet, og er klare for å ta med seg det de har lært inn i prosjektene. 

– Gjennom Medvirkningskolen har vi lært å vurdere når vi skal gjennomføre hvilken type medvirkning, hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal med innspillene vi får inn i prosjektene, sier en av elevene, Nanna Solberg, som er prosjektleder for oppføring av nye boligprosjekter i OBOS. 

– Det som for meg i begynnelsen virket litt udefinerbart og kanskje skummelt, viste seg å være gøy, lærerikt og inspirerende. Jeg tror at verktøyene som vi har fått testet gjennom Medvirkningsskolen bidrar til at vi kan skape enda bedre møteplasser og liv mellom husene i prosjektene våre i framtiden, sier hun.

Og Christina Norland og Christina Solli Ektvedt er fornøyd med erfaringen så langt.

– Det har vært et spennende halvår med kursing og opplæring. Dette opplegget tar utgangspunkt i hvordan akkurat vi i OBOS jobber, og skal utvikles videre etter hvert som vi vinner nye erfaringer. Vi skal kontinuerlig jobbe med å finne ut hvordan vi kan lykkes med god medvirkning slik at vi skaper bedre prosjekter og boliger for våre medlemmer.