Seks tips: Slik blir du økonomisk beredt

Den vedvarende verdensuroen har økt satsingen og prioriteringen av beredskap, både i samfunnet og i folks hjem. Stadig flere har nå egenberedskap hjemme, og kjenner til rådene fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB).

Å ha litt kontanter hjemme, et fysisk kort og konto i flere banker er de økonomiske innslagene i rådene til DSB. Men skulle en strøm- og/eller internettkrise vedvare her til lands kan det være lurt å ha litt mer enn som så, råder Trude Olaussen i OBOS-banken. Hun leder bankens avdeling for økonomisk kriminalitet. Dette er hennes seks råd for å være økonomisk beredt:

1. Ha flere kort, med penger på og der ett er et BankAxept-kort
Dette samsvarer med DSBs råd, men én ting kommer ikke tydelig nok frem i DSBs råd ifølge Olaussen:

– Mange nordmenn har konto i flere banker. Men forsvinner strømmen eller nettet har man ikke tilgang til dem eller mulighet til å overføre mellom konti. Så husk på at det må være penger på dem også.

– Hvor mye penger?

– Det bringer oss inn på neste råd.

2. Vit hvor mye penger du bruker på en uke
Hvis du ikke vet dette, finn det ut. Og er det lenge siden sist du regnet det ut, ta en ny sjekk.

– Dette beløpet bør jo være tilgjengelig på begge kontoene og eventuelt i kreditt på et kredittkort. Og det er også denne summen du bør ha tilgjengelig i kontanter hjemme, sier Olaussen.

3. Ha tilgang på kontanter hjemme, gjerne i forskjellig valør og på ulike steder
Mange har noen sedler liggende, og tenker ikke mer på det. Men husk, behovene endrer seg. Kanskje er familien større nå. Det er også lurt å ha pengene på forskjellige steder, i tilfelle innbrudd, så ikke alt blir borte.

– Husk også at sedler går ut på dato. Jeg fant selv ut for litt siden at jeg hadde åtte 500-lapper som jeg måtte sende til Norges Bank for å veksle inn. Litt flaut å oppdage når man selv jobber i bank. Så pass på at det er gangbar mynt, sier Olaussen.

4. Ikke la deg lure i en krisesituasjon

Alle husker vel hvordan det var under covid. Dopapiret var ute av hyllene på en halv dag. Man må ta høyde for at noe slik også kan skje med minibankene her hjemme, og tilgangen på kontanter kan bli knapp. I slike kriser blir spørsmålet om tillit og hvem du kan stole på satt på prøve.

– Med økrim-hatten på kan jeg si at en strøm- og internettstans vil være bursdag og julaften på en gang for de kriminelle. Så det å holde hodet kaldt og ikke tro på alle nye tilbud i en slik situasjon vil være lurt. Kontakt banken, råder Olaussen.

5. Lag en beredskapslapp
«Kontakt banken» lød forrige råd. Men hva er telefonnummeret til banken? Og hva er kontonummeret ditt? Og hvordan finner du det? Uten internett er gode råd plutselig dyre, for vi er blitt godt vant. Skriv en lapp med nødvendig informasjon. Navn, adresser og telefonnummer. Unngå sensitiv informasjon.

– Bydeler og kommuner har også et oppmøtested for hjelp i slike situasjoner. Også denne informasjonen kan være kjekk å ha på samme sted.

6. Hjelp dine nærmeste å være like beredt som deg
Sjekk om venner, familie og naboer har like god kontroll som deg på de overnevnte punktene. Og del gjerne av din kunnskap og erfaring.

– Mange tenker fort på de gamle her, men ikke glem de unge. Uten strøm og nett virker ikke Vipps og ApplePay. De som lever og er vokst opp heldigitalt trenger vel så mye råd og en grundigere innføring i økonomisk beredskap, sier Olaussen.

Hva med banken

– Hva gjør banken selv?

– Vi har en rekke øvelser og stresstester hele tiden for å sikre at vi skal tåle uroligheter og unormale hendelser. Så vi øver på å være så forberedt som mulig på hva som helst, men jeg håper virkelig vi slipper å få bruk for noe av det.

– OBOS-banken har jo også bedriftskunder, i form av borettslag og sameier. Hva kan de gjøre?

– Noen OBOS-borettslag har vært langt fremme på dette med beredskap, men akkurat her må nok enkeltpersonene gjøre mesteparten av jobben selv. Men god informasjonsdeling og å dele de overnevnte rådene er jo en god start.