OBOS-medlemmer trenger ikke melde adresseendring

Nye kommuner og adresser fra 1. januar

Fra og med 1. januar 2020 skjer det store endringer i fylkes- og kommunestrukturen i Norge. Både kommune- og fylkesantallet justeres ned, og fra 2020 vil det være vil det være 356 kommuner og 11 fylker inkludert Oslo. I tillegg vil det også bli noen grensejusteringer.

OBOS forvalter ca. 2 000 selskaper i hele landet, og vi har ca. 500 000 adresser som må oppdateres.

Dersom du er OBOS-medlem trenger du ikke melde adresseendring til oss, vi oppdaterer alle adresser fortløpende etter 01.01.2020.

Lukk
Hopp til innholdet
Bilde av Camilla Henning, en oppslagstavle og Snapchat logo.

Kommunikasjon med styret og beboere

Snapchat eller oppslagstavle? Det er mye å velge blant. Hvordan kommunisere med beboerne på en best mulig måte?

– Jeg synes synd på styrene, folk har fått mye høyere forventninger om å få informasjon på en proff måte. Det forventes at informasjonen er presis, og man mister raskt oppmerksomheten. Så de lange mailene og info-skrivenes tid er nok forbi, sier Camilla Henning, organisasjonspsykolog i Lykkes.

For å sørge for at beboerne får med seg informasjonen, må den bestå av korte beskjeder.
– Kom raskt til poenget. Bruk gjerne et spørsmål for å få folk til å tenke, for eksempel «Har du elbil og trenger ladestasjon?». Den rette målgruppen vil da tenke at «ja, det gjelder meg». Utfordringen er at spørsmålet må være riktig, ellers mister du målgrupper.

Ulike grupper

Hun forteller at man kan dele mottakere av informasjonen inn i tre grupper, etter hva slags informasjon de ønsker.

Den blå typen er faktaorientert og vil gjerne ha begrunnelser som retter seg mot et tydelig mål. Den røde er mer menneskeorientert og opptatt av involvering og samhold, og den grønne er kreativ og har behov for å se helheten.

Kunsten er å legge fram informasjonen på en måte som treffer alle gruppene.
– Skal man informere om ladestasjoner må den blå typen få vite hvor mye det kommer til å koste for seg, og hvor mange ladestasjoner det vil bli. Den røde vil vite om fordelingen av utgifter og om det er rettferdig fordeling av plassene, og den grønne vil vite den langsiktige planen, om sameiet for eksempel skal installere to ladepunkter nå, og flere senere, sier hun.

– Hvis man klarer å inkludere informasjon som tilfredsstiller alle gruppenes behov, vil styret vise at det har tenkt nøye gjennom hva som skal formidles. Da blir det mindre støy og færre spørsmål fra beboerne.

Plattform

Beboere kan nås på ulike plattformer, fra Snapchat til den gode, gamle korktavla. Men hvilken plattform bør brukes til hva?
– Plattformen er nok ikke så viktig. Det som er viktig er å nå ut til de informasjonen er relevant for. Hvis styret skal informere om ladestasjoner, er det bileierne man vil nå. Da kan informasjonen henges opp i garasjen. I tillegg har mange forventninger om at informasjonen skal være tilgjengelig på nett – og at informasjonen skal være søkbar, sier hun.

Takt og tone

Når beboerne setter ødelagte møbler ved siden av søppelkassen gang etter gang, kan styrets tålmodighet ta slutt, men Camilla Henning oppfordrer styrene til å tenke gjennom hva slags språk de bruker når de kommuniserer med beboerne.

– Jeg synes ikke styret skal legge ut sinte beskjeder. Det handler om hva slags tone man ønsker å ha i borettslaget eller sameiet. Hvordan styret kommuniserer med beboerne vil påvirke hvordan beboerne kommuniserer tilbake og med hverandre. Sender man en sint beskjed, får man en sint beskjed tilbake. Hvis styret har en hyggelig tone fra start, vil dette også speiles i hvordan beboerne svarer.

Artikkelen er skrevet til Bolig & Miljø nr. 1 2018.

Synes du dette var interessant?

Se flere nyheter her