– Denne typen rom finner man færre og færre av i Oslo
Glasshallene er et unikt bygg. Når det transformeres til boliger, kommer det hele Oslo til gode.
– Jeg fikk en katedralfølelse.
Det var første befaring i Schibsteds gamle trykkerihaller for arkitekt Atir Khan. Papiravisene hadde flyttet ut, og det var på tide å transformere et av Nydalens mest ikoniske bygg.
En gang fylte trykkerimaskiner hallene og pumpet ut tusenvis av aviser hver dag, men de ble flyttet ut av byen. Alt som sto igjen var monteringsplassene i betonggulvet og et enormt drag av betong, glass og stål. Mektige søyler strakk seg opp langs veggene mot det buede taket, mens dagslyset fra de store vinduene slepte seg over gulvet.
– Jeg så skjelettet og arkitekturen for det det var. Det var utrolig fascinerende, sier Atir.
Sammen med prosjektleder Olav Fåsetbru Kildal er han tilbake i industrikatedralen for å gi en omvisning i det som blir både et nytt boligprosjekt og samlingssted for både Nydalen og resten av Oslo.
I årene framover skal OBOS bygge rundt 150 leiligheter inn i de enorme hallene, mens en stor park skal omslutte dem og endre områdets fargepalett fra grå til grønn.
Samtidig skal sørsiden av hallene åpnes opp og kobles direkte på parken, med alt fra kafé til fritidstilbud for ungdom, servicetilbud og ulike kulturaktiviteter.
Atir Khan er arkitekt og partner i Grape Architects, og har jobbet mye delene av bygget hvor det skal bli kafeer, aktivitet og kulturtilbud.
Stål, glass og betong
Alt Atir og kollegene gjør, tar utgangspunkt i byggets unike kvaliteter. I 1997 var dette et påkostet nybygg, samtidig som det sto i stil med den industrielle røffheten som preget datidens Nydalen.
– Det er mye stål, glass og betong, og den identiteten skal vi bevare, sier Atir.
– Boligene som skal inn her blir et nytt sjikt som gir noe forfinet mot det røffe, og det skaper en interessant kontrast.
Vi er på sydsiden av vesthallen, den som vender mot Sandakerveien og BI, i andre etasje. Atir peker opp på de lange betongsøylene.
– Det er jo spesielt disse som er synlige i dag. De er runde og store, og blir en viktig del av arkitekturen.
Betonggulvet Atir står på skal derimot rives – i hvert fall i de to første aksene innover i bygget. Da blir takhøyden i hallen som vender mot parken hele 20 meter.
Ved å bevare de store bastionene av teglstein som stikker ut av bygget, men rive betonggulvet som skiller etasjene, får bygget store saler med skråvegger som kan bli fellesrom.
– Dette kan for eksempel bli eventlokaler, forteller arkitekten.
Les også: Oslo får sitt første gateidrettshus i nedlagt trykkeri
Vesthallen får en imponerende takhøyde på 20 meter etter ombyggingen.
Materialbruken fra 1997 – stål, glass og betong – gir bygget en tydelig identitet.
En gang sto trykkerimaskineriet midt i hallen. Nå er det bare festeverket igjen.
Buede dragere i taket og høye betongsøyler er del av særpreget som skal tas vare på videre.
Ivaretar romfølelsen
Ved å åpne opp på denne måten bevares den store romfølelsen, også etter at mye av den åpne hallen har blitt fylt med leiligheter.
– Denne typen rom finner man færre og færre av i Oslo, sier prosjektleder Olav Fåsetbru Kildal.
– Det er lett å bli dratt inn, både med høyden og lyset og sporene som sitter igjen etter produksjonen som har skjedd her.
Olav kom inn i prosjektet etter at mange av planene for hallene var på plass. Han har selv arkitekt utdannelse, og da han satte seg inn i prosjektet fant han mye å sette pris på.
Arkitektene har forstått strukturen til bygget veldig godt, og gjort en del grep som spiller veldig på lag med den for å lage gode boliger.
– De har også pekt ut potensialet for å utnytte takhøyden og lage veldig særegne toppleiligheter, noe jeg synes har vært veldig spennende. De har respekt for bygget, men er ikke redde for å tilføre nye ting.
Prosjektleder Olav Fåsetbru Kildal i OBOS Nye Hjem.
Grønt gårdsrom
Ulike sider av hallene får ulike uttrykk. Det tekniske bygget midt mellom hallene skal rives, og i linje med det som i dag er andre etasje kommer det et grønt gårdsrom døpt Trykkerihagen.
Den blir en frodig kontrast til bygningsmassen, hvor blant annet høydeforskjellen skal bidra til å gi beboerne sitt eget pusterom.
– Parken er jo et offentlig gode for Nydalen som helhet, men så blir gårdsrommet et mer privat uterom for de som bor i dette prosjektet.
Delen av vesthallen som vender mot Sandakerveien får et urbant uttrykk, hvor dagens vegger flyttes inn og de runde søylene eksponeres mot utsiden av bygget, med store balkonger mellom dem.
På siden som vender mot Trykkerihagen skal bomiljøet dyrkes og søylene bevares på innsiden, slik at de løper gjennom mange av leilighetene.
– Det blir en atypisk løsning som gjør at du kommer tett på en del av de gamle trykkerihallene, sier Atir.
– Det samme gjelder dragerne i taket, som blir veldig synlige i de øverste leilighetene.
Glasshallene skal bli transformert til et levende bomiljø og samlingspunkt. Her vil du finne cirka 150 leiligheter i et levende nabolag – omkranset av store grøntarealer, sosiale møteplasser og nærhet til alt du trenger.
Aldersvennlige boliger
I østhallen etableres det et portrom og en passasje fra parken, samtidig som det blir fokus på aldersvennlige boliger.
– De er tilrettelagt slik at du kan bo der hele livet, sier Olav.
– Og så er de koblet på fellesarealer i samme bygg med tilbud og møtesteder som du kan gå tørrskodd til, året rundt.
Der noen fellesområder er spesifikt for seniorboligene – inkludert et innglasset veksthus i sjette etasje – blir andre områder åpnet opp for alle.
– Her blir det for eksempel arealer som kan være fine til barnebursdager og selskaper som du ikke har plass til i leiligheten, sier Atir.
Det er ennå en stund til de første beboerne kan flytte inn. Innflyttingen skal etter planen starte i tredje kvartal av 2028. Transformasjonen av området vil uansett være kjærkommen. Som Olav sier:
– Dette er jo et lukket område nå, så det å åpne og tilgjengeliggjøre det og se det fylles med liv ser jeg frem til.
Og ifølge Atir kommer det til å bli et løft for hele byen.
– Sammen med parken kan dette bli en ny destinasjon for hele byen, så det er veldig spennende å jobbe med.
Skilt og plakater som en gang ble trykket i trykkeriet i Glasshallene.
