Uro, konflikter og lav tillit: Slik snudde «verstingskolen»

Heeeei! Hvem er dere?

Det er friminutt på Lofsrud skole og noen nysgjerrige ungdommer svirrer rundt i lokalene. Noen spiller fotball, andre sitter i grupper og prater – og alle hilser til høyre og venstre.

«Landsbyen» var forbilde da arkitektene Moe og Levorsen tegnet skolen på det pastellfargete og glade 80-tallet. Skolen ligger på toppen av Mortensrud, med utsikt over store deler av nærområdet: fotballbanen, senteret og blokkene.

Den er bygget i to deler med en glassoverbygget «gate» og et torg mellom seg. Gaten er skolens hjerte og torget er som en innendørs skolegård der alt skjer.

– Det var ganske heftig

Da Lofsrud skole åpnet dørene i 1988, var Mortensrud fortsatt en ung bydel med stor tro på framtiden. Skolen ble bygget i en periode da Mortensrud gikk fra å være skogs- og gårdsområder til å bli en ny drabantby med blokker, rekkehus, kjøpesenter og T-bane.

Utover 2000-tallet fikk imidlertid Mortensrud utfordringer med utenforskap og kriminalitet, og mange mente at utviklingen i området gikk i feil retning. Det toppet seg i 2019.

Trond Nilsen hadde nettopp tatt over som rektor, og det var kaos i landsbyen.

– Skolen var preget av uro, konflikter og sviktende tillit. Dette året ble 15 ungdommer tatt ut av skolen og flyttet til andre skoler fordi foreldrene deres mente det var utrygt å gå der, forteller Nilsen.

Politiet spanet på skoleområdet, og noen dager etter at jeg begynte, var det en stor politiaksjon her der flere elever ble arrestert. Det var ganske heftig.

Hva er suksessoppskriften?

Trond Nilsen sitter på kontoret innerst i gangen. Det var her, på rektors kontor, endringen startet i desember 2019. Nilsen hadde allerede gjennomført flere vellykkede snuoperasjoner da han takket ja til jobben på Lofsrud.

Suksessoppskriften er like enkel som den er vanskelig – den handler om å bygge relasjoner og vinne tillit. Nilsen beskriver arbeidet som en systematisk innsats.

– Hvis du ønsker å få folk til å gjøre det du vil, må de først like deg. Ingen tar imot råd fra noen de misliker. Derfor måtte vi organisere skolen på en måte som gjorde det mulig å bygge relasjoner. Struktur bygger kultur.

Målet er enkelt: Ungdommene må oppleve at de voksne vil dem vel. Vi må sikre at alle elever opplever å bli sett, kjenner på mestring og tillit. De må oppleve varme og kjærlighet fra voksne over flere år.

Alle blir møtt med «hei»

Gjennom tydelig ledelse, sterke relasjoner og målrettet samarbeid startet en snuoperasjon som har vekket oppsikt langt utover Oslos grenser. Planen var klar: Alle elever skal bli hilst på og sett i øynene hver dag. Alle lærere skal bygge relasjoner. Alle voksne skal opptre likt.

Hver morgen blir elevene møtt med et «hei». Alle lærere har samtaler med elevene minst annenhver uke og sender jevnlig positive meldinger hjem.

– Vi ser at ungdommene hører på voksne de kjenner og stoler på. Gjennom samtalene bygger vi relasjoner, men vi får også veldig mye informasjon. Ungdommene forteller når de opplever at de blir tatt på alvor, sier rektoren.

Rektoren og kollegene ved skolen har arbeidet hardt med å endre miljøet. Vanligvis tar det det to-tre år å få full kontroll på en problemskole, men på grunn av pandemi, tok det rundt fire år på Lofsrud. Skolen som tidligere mistet elever, har nå venteliste, og skolen fikk 85 søknader på én stilling før sommeren.

– Fordelen vår er at vi kjenner ungdommene. Borettslagene, senteret og fritidsklubben tar kontakt med oss om det er noe og om ungdommene gjør noe galt. Vi er i en posisjon der vi har respekt, og elevene synes det er pinlig om de har gjort noe dumt fordi de ikke vil skuffe. Når vi kommer tidlig inn i hendelser, kan vi forebygge og ta et større samfunnsansvar, før det er for sent.

Skolen som lokomotiv

Nilsen mener skolen må være lokomotivet i et område som ønsker positiv utvikling.

Vi har ungdommene sju timer hver dag. Derfor må vi ta et større ansvar enn bare det som skjer i klasserommet.

– Ungdommene lever liv også etter skolen, så etter en stund, kontaktet vi flere aktører i lokalmiljøet for å diskutere mulige samarbeid.

Blant dem som ville samarbeide, var Klemetsrud Idrettslag (KIL). Sammen diskuterte de hva idretten og skolen sammen kunne gjøre for å holde barna og ungdommene unna kriminalitet.

De bestemte seg for å samarbeide om å gi ungdommene et tilbud etter skoletid. Et idrettstilbud, men også lavterskeltilbud for de som ønsket å henge på HUB Mortensrud. HUB byr på alt fra jentekvelder, gaming, leksehjelp, kurs i ledelse, trenerutdanning og mye annet.

Vi bygger Mortensrud

– Når en rektor ved en «verstingskole» senderen forespørsel til idrettslaget og ber om et samarbeid, er det en sjanse man må gripe. Jeg har selv kjent på utenforskap. Utenforskap er gift. Hvis du hadde sett karakterboka mi fra ungdomsskolen, ville du sett at «her brenner det», forteller Morten Rom.

Han ble engasjert i prosjektet og er i dag sportslig leder for fotball og prosjektleder HUB Mortensrud.

Elever som strever med adferd, er ofte elever som strever med livet.

– Hvis de blir sett og opplever mestring på en arena, kan mye endre seg. Idretten, og særlig fotballen, har en unik kraft. Den samler mennesker på tvers av bakgrunn, språk og kultur. Men fotballen er egentlig bare inngangsbilletten. Det viktigste er relasjonene vi bygger.

I 2022 vedtok idrettslaget en ny strategi med en ambisiøs overskrift: «Vi bygger Mortensrud.» Morten Rom beskriver modellen slik:

– Skolen er lokomotivet, idrettslaget er katalysatoren og HUB er limet som binder det hele sammen.

I samme retning

Denne ettermiddagen kryr det av fotballspillere på banen noen steinkast fra skolen. Resultatene er synlige: Klemetsrud Idrettslag har vokst fra 35 til 53 lag.

Flere jenter enn tidligere deltar i aktivitetene og det rapporteres om færre uønskede hendelser blant ungdom.

Noe av det både Nilsen og Rom trekker fram som avgjørende, er at ungdommene møter de samme verdiene overalt. De samme voksne. De samme forventningene. Det samme menneskesynet.

Det å ha trygge voksne mennesker som barna kjenner på ulike arenaer, er veldig bra.

Når ungdommene møter trygge voksne både på skolen, på fotballbanen og på fritidsarenaene, skaper det noe helt annet enn enkeltstående tiltak, sier Rom.

En hel landsby har våknet

Når Rom skal beskrive utviklingen de siste årene, beskriver han det på denne måten:

– Det føles som om en hel landsby har våknet. Flere voksne engasjerer seg positivt og har lyst til å være med. Folk virker mer optimistiske, og ser at det går i riktig retning – fra uro til ro.

Han peker på at tett kontakt mellom ulike deler av lokalsamfunnet, gjør at alle trekker i samme retning. Ungdommene får ansvar, jobb og rollemodeller – og de får flere arenaer
der de kan lykkes.

– Dette handler egentlig om bærekraftig byutvikling, og det er en lønnsom investering for samfunnet. Hvis du gir mennesker tilhørighet, ansvar og tro på framtiden, så skjer det noe.

Det er liten tvil om at de yngste jentene ser opp til Zainub. Hun sitter på tribunen ved den nye kunstgressbanen.

Noen yngre jenter med fletter og fotballsko kommer bort for å si hei. De vil gjerne ordne håret hennes og gi henne klemmer.

Zainub Malik er en av mellom 50 og 60 ungdomstrenere i KIL. Ungdommene får trenerkurs, tjener egne penger og får referanser som de kan føre opp på CV-en.

Jeg har selv hatt trenere i KIL som har vært forbilder for meg. Det betyr mye å ha ungdomstrenere som man kan se opp til. De viser at det går an å lykkes og få til ting.

Hun har selv vokst opp på Mortensrud. Hun beskriver et område med aktiviteter, fotball og voksne som bryr seg.

Etter tre år ved Lofsrud skole begynner hun på videregående denne høsten. Drømmen er å bli tannlege en gang i framtiden, men hun fortsetter som trener og har ingen planer om å forlate Mortensrud.

Pizzagjengen

De to medelevene Samira Tadjikhan (16) og Knut Bistrup Rasmussen (16) opplever også at Mortensrud har endret seg.

Gjennom arbeidslivsfaget på skolen driver de en egen pizzasatsing sammen med andre elever. Gjennom luka i foodtrucken «Eastenders» serverer de pizza etter skoletid.

Dette er noe helt annet enn vanlig skolearbeid. Vi lager pizzaene selv, tjener penger og lærer hvordan det er å jobbe.

– Det er mer orden nå enn før og mindre ungdomskriminalitet. Og det skjer mye mer. Skolen er åpen på kveldstid, det er aktiviteter, og det er alltid voksne å snakke med, sier Samira.

Knut mener mange utenfor Mortensrud har et feil bilde av området.

– Man kan ikke snakke dårlig om et sted hvis man ikke kjenner det. Kom hit og se selv. Og prøv pizzaen «Tony Montana»! Den har blitt kundenes favoritt.