Hopp til innhold
Foto av et nattbord ved siden av en seng. På veggen i bakgrunnen er det en gammel radiator.

Innspill til modernisering av fjernvarmepriser

Mange styrer synes fjernvarme er både dyrt og komplisert. Nå vil NBBL og OBOS jobbe for en enklere prismodell for borettslag og sameier.

Publisert:
tirsdag 14. februar 2023

Den siste tiden har borettslag og sameier med fjernvarme måttet tåle høye priser, uten mulighet til å bytte leverandør. Boligselskapene står nemlig i en spesiell situasjon, de kan ikke velge blant leverandører slik strømkunder kan. Etter loven skal fjernvarmeprisen følge strømprisen, som betyr at boligselskapet må forholde seg til prisen som blir satt av leverandøren som har konsesjon i området.

– Flere boligselskap har tatt kontakt med oss når kostnadene til fjernvarme har blitt for høye, sier Kari-Anne Pedersen, fag- og prosjektkoordinator i OBOS Eiendomsforvaltning.

Ny prismodell

Som et første skritt på veien til å få endret reglene, har OBOS sammen med NBBL gjennomført en spørreundersøkelse blant borettslag og sameier med fjernvarme. Her kom det inn mer enn 300 besvarelser, som omfatter i alt 26.000 boliger.

Hovedkonklusjonen i besvarelsene er at mange styrer synes det er vanskelig å forstå prisingen, og det er komplisert å ha kontroll på det totale forbruket. Dagens regelverk ble laget i 1986, og både OBOS og NBBL mener det er på tide med en modernisering.

– Mange sier for eksempel at de ønsker hyppigere avregninger, enten halvårlig, kvartalsvis eller faktisk fakturering månedlig, sier Pedersen.

I dagens system skjer avregning av kostnadene for mange én gang i året, og beboerne betaler sin del via felleskostnadene.  Det er også store variasjoner i hvor mye varme som går tapt i det interne fjernvarmenettet i boligselskapet, noe som kan bety mye for sluttregningen.

I tillegg kommer kostnader til drift og vedlikehold av fjernvarmeanlegget, som også varierer ut ifra hvor gammelt anlegget er og om det deles av flere.

Forbedringspotensial

Undersøkelsen viser også at flere boligselskap ikke er fornøyde med tilbakemeldingen de har fått når de har vært i kontakt med leverandøren.

– Leverandørene har etter hvert lagt ut mye god informasjon på hjemmesidene sine. Spørreundersøkelsen gir et godt inntrykk av hvordan situasjonen er for styrene. NBBL har allerede tatt kontakt med flere av deltakerne for å gå dypere inn i utfordringene deres, sier Pedersen.

Nøkkeltall

  • Nesten alle boligselskap bruker fjernvarme til oppvarming.
  • Bare tre prosent sier de i tillegg har alternativ energiforsyning (lokale solanlegg, varmepumper o.l.)
  • Én av fem boligselskaper har anlegg som er minst 20 år gamle.
  • Av de som har kontaktet leverandør om pris mente 38 prosent at prisen var for høy. Én av tre hadde utfordringer med å forstå prisen/fakturaen.
  • 87 prosent av de som har individuelle målere for forbruk i hver boenhet har avregning én gang per år. 
  • 31 prosent er fornøyde med valgt avregningsfrekvens, mens 69 prosent ønsker å endre frekvensen.

Styrearbeid - relaterte artikler